Statsråder frykter reaksjoner på norsk bistandspolitikk når de skal ut på reise

Avatar photo
John M. Johansen
Journalist
Publisert 11. oktober 2022 | 04:54

Bistandsbudsjettet ble en av årets budsjett-tapere og mangler 16 milliarder sammenliknet med det regjeringen har lovet.

Dette får flere av statsrådene i regjeringen til å reagere, skriver Dagbladet.

Norge tjener stort på høye gasspriser, og bistandskuttet gir Norge et forklaringsproblem i utlandet, sier disse.

Statsrådene som reiser mye utenlands er derfor forberedt på kritiske spørsmål om hvorfor Norge, verdens rikeste land, den store gasseksportøren, bruker bistandsmidler på seg selv og i tillegg ikke når sine egne mål på bistand.

Derfor jobber nå regjeringen, med utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim i spissen, diskré med en slagplan for finne flere bistandskroner likevel.

Planen hennes er å finne penger «under strek», altså med andre virkemidler enn statsbudsjettet.

Les også: Heller skatteparadis enn skattehelvete

Særlig er Klimafondet og Norfund aktuelle instrumenter for Støre-regjeringen, fordi dette er midler som i svært liten grad må redegjørelse for i statsbudsjettet, og gir utviklingsminister Tvinnereim et visst handlingsrom for å øke bistandsmidlene i 2023.

Statsministerens kontor (SMK) har allerede gitt grønt lys til pengejakten.

Tidligere utviklingsminister Dag Inge Ulstein (KrF) er klar på at Tvinnereim har noen grep som kan bedre bistandsbudsjettet noe, men er fortsatt kritisk.

– Men regjeringen har uansett malt seg i et hjørne. De vil ikke bruke faktiske ekstrainntekter til staten selv om det åpenbart ikke vil være inflasjonsdrivende i Norge å gi penger til Malawi, for å si det på den måten. Dette er penger det er stort behov for ute i verden, sier Ulstein og legger til:

– Regjeringen har mulighet til å benytte klimafondet for å pynte på totalsummen som gis i bistand neste år, men for mange som rammes av de norske kuttene vil det ikke ha noen effekt.

Største prisvekst siden 80-tallet

mest lest