Det norske batteriselskapet Freyr, som ble børsnotert i New York i januar 2021, hadde storartede planer om å etablere batterifabrikker for 40 milliarder kroner i Mo i Rana. Nå er planene stoppet og aksjekursen stuper.

Næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) uttrykte stor optimisme, og understreket Norges potensial til å bli en betydelig aktør internasjonalt innen batteriproduksjon.

– Spiller vi kortene riktig, kan Norge bli en stor aktør internasjonalt innen batteriproduksjon, sa han i 2022.

Både næringslivet og LO var heiagjeng.

LO-leder Peggy Hessen Følsvik mente gjeringens batteristrategi bygget opp under fagbevegelsens viktigste mantra om å «skape jobber og kutte utslipp»:

– Batteriproduksjon i Norge kan bidra til å fremskynde overgangen fra bruk av fossile energikilder til grønn kraft. Batteriindustri er med andre ord en del av løsningen på våre klimautfordringer, sa LO-lederen.

Disse ambisiøse planene ble støttet av betydelige statlige midler. Innovasjon Norge bidro med 48 millioner kroner i statsstøtte, og ENOVA ga 142 millioner kroner i tilskudd til pilotanlegget.

Eksportfinansiering Norge indikerte over fire milliarder kroner i lån eller lånegarantier, og EU lovet over en milliard kroner fra sitt innovasjonsfond. Disse tiltakene skulle støtte et prosjekt som hadde potensial til å skape flere tusen arbeidsplasser i Nordland og øke eksporten utenom olje og gass med 50 prosent innen 2030.

Men på tross av disse offentlige investeringene og en nasjonal batteristrategi fremmet av regjeringen, har Freyr møtt betydelige utfordringer. Selskapets aksje har kollapset, og deres storsatsing i Norge er nå satt på pause. Dette har skapt bekymring, spesielt i lys av at ledere og styremedlemmer i Freyr har tjent rått.

Den planlagte gigafabrikken i Mo i Rana, som skulle være et flaggskip i Norges batteriproduksjonsindustri, er nå satt på pause. Tusenvis av lovede arbeidsplasser blir ikke noe av i det som skulle være en investering på 40 milliarder.

Ifølge Freyrs ledelse skyldes denne endringen primært utilstrekkelige rammevilkår i Norge sammenlignet med hva som tilbys i USA. Selskapet har pekt på mer gunstige støtteordninger og økonomiske insentiver som er tilgjengelige i USA, noe som gjør det mer attraktivt å investere og utvikle deres virksomhet på amerikansk jord.

I en nylig tredjekvartalsrapport uttalte Freyr at «rammevilkårene ikke er gode nok» i Norge sammenlignet med USA. Dette inkluderer blant annet forskjeller i tilgjengelig offentlig støtte, skatteregimer, og arbeidsmarkedsforhold. Denne vurderingen har ført til at selskapet har sett seg nødt til å omstrukturere sine prioriteringer og investeringer.

Samtidig som satsningen i Norge settes på pause, intensiverer Freyr sitt engasjement i USA. Selskapet har planer om å investere over 2,6 milliarder dollar i en ny batterifabrikk utenfor Atlanta innen 2029.

Freyrs beslutning om å fokusere mer på USA og mindre på Norge har imidlertid vekket bekymring blant investorer og industriobservatører. Den dramatiske nedgangen i selskapets aksjeverdi og de nylige kostnadskuttene, inkludert oppsigelser og redusert kontantbruk, indikerer at markedet tviler på om selskapet lykkes i USA, skriver Dagens Næringsliv.

Freyr-aksjen falt nesten 40 prosent på New York-børsen denne uken. Siden toppen for et år siden, er den ned nesten 90 prosent.

Har blitt rike

«Freyrs storsatsing i Norge er satt på pause. Kostnader og mannskap skal kuttes og aksjen har kollapset. Men gründere og ledere har tjent rått», skriver DN.

Som tidligere administrerende direktør i Freyr, mottok Tom Einar Jensen en betydelig kompensasjon for sitt arbeid. For året 2021 mottok han lønn og bonus på totalt 27 millioner kroner. Denne summen reflekterte både hans grunnlønn og en betydelig bonus knyttet til selskapets børsnotering og kapitalinnhenting det året. Disse inntektene bidro til at Jensens nettoformue gjorde et hopp fra null til 99 millioner kroner i 2022

Birger Steen, som overtok som administrerende direktør etter Jensen, har en årslønn på syv millioner kroner. I tillegg kan han motta en bonus som kan være like stor som lønnen hans, avhengig av visse ytelseskriterier som blir oppfylt.

Torstein Dale Sjøtveit, som tidligere var arbeidende styreleder i Freyr, hadde en lønn på fire millioner kroner i 2022. Selv etter å ha trådt ut av styret, vil han fortsette å motta denne lønnen frem til slutten av juni 2024, i henhold til hans pensjonsavtale.

Tidligere i år ble det kjent at Freyr-styret tok ut over 60 millioner i styrehonorar i fjor.

Som mangeårig investeringsdirektør i Folketrygdfondet kjempet Olaug Svarva mot høye lederlønninger. Så ble hun styremedlem i Freyr og fikk 5,4 millioner kroner i honorar og opsjoner.

Disse lønningene har vekket kritikk, gitt at selskapet har sett en nedgang på nærmere 90 prosent i aksjeverdi siden toppen for et år siden. Investorene og markedet ser ut til å ha mistet troen på Freyrs fremtid, både i Norge og i deres planlagte ekspansjon i USA.

Les også: Statsstøttede batteritopper tjente 185 millioner: – Private bedrifter må selv avgjøre lønn

Det har også blitt reist spørsmål om hvordan offentlige midler blir brukt og om de bidrar til å skape private formuer heller enn å fremme offentlige interesser. Næringsminister Vestre har blitt presset til å svare for denne bruk av statlige midler i Stortinget.

I denne konteksten kan man spørre om Freyr representerer en kritisk case for Norges grønne industriløft.

INYHETER TRENGER DIN STØTTE. TEGN ABONNEMENT ELLER STØTT OSS PÅ VIPPS 763291 BANK 1506.80.92768 ELLER PAYPAL