Dette er en kommentar.
Ingen som har sett Ap-politiker Ingvild Kjerkol (48) opptre på tv eller i debatt har vel oppfattet henne som spesielt ydmyk. Det inntrykket er ikke blitt mindre etter seansen hun hadde sammen med Jonas Gahr Støre på pressekonferansen.
Kjerkol tok i realiteten ingen selvkritikk og står fast ved at hun og medforfatteren er uskyldige i fusk. Nemda for studentsaker tar feil, mener hun. Kjerkol henviste stadig til sensorenes første vurdering, der de besto og endog fikk toppkarakter A.
Vi andre vil kanskje heller lurer på hva sensorene og Nord universitet egentlig vurderte i 2021. En annen professor har kalt Nord for et «nisselueuniversite» som ikke reagerte på 19 prosent tekstlikhet, men i stedet løftet karakteret fra B til A.
Før de altså snudde når andre begynte å gå oppgaven etter i sømmene
Ikke bare er Kjerkol uenig med nemda, og sier det klart, i at oppgaven skal annulleres og at de er tatt i fusk. Alle minst at det var forsettlig. Hun var åpenbart heller ikke enig i at konsekvensene av nemdas avgjørelse var at hun skulle trekke seg som helseminister. Hun er politiker ikke forsker, presiserte hun.
Det var en selsom seanse der spenningen mellom Kjerkol og Støre var til å ta og føle på. Støre stilte opp på pressekonferansen for å forsikre seg om at Kjerkol ikke fremstilte seg som et offer. (Hun gjorde det likevel). I alle andre saker har statsrådene stått foran pressen alene og formildet at de trekker seg.
Støre stolte ikke på Kjerkol.
Les også: Rektor tatt i fusk sammen med Kjerkol
Det eneste Kjerkol innrømmet var at hun var avhengig av tillit. Men hun gjorde det klart at det var Støre som kunne klandres for at han ikke hadde tillit til henne.
Hun sa også at hennes avdøde far, som var tidligere akademiker og rektor ved Høgskolen i Trøndelag, ville vært like stolt av henne etter dette. Ja, fordi hun jo ikke hadde gjort noe galt.
I en kommentar i etterkant sa NRK-kommentator Tone Sofie Aglen, som selv er fra Trøndelag, at Kjerkol var kjent som «en stridbar kvinne».
Ja, det er sikkert og visst.
Man kan kanskje si at man ikke klarer å karre seg til topps i Arbeiderpartiet og holde seg der i flere tiår uten å ha kamplyst. Eller endog oppsøke konflikt. Og kanskje særlig gjelder det i Trøndelag Ap. Det er ingen søndagsskole, der har Trond Giske romstert i en mannsalder. Og Kjerkol ble nylig valgt til fylkesleder.
Kjerkol gjorde dette unødvendig vanskelig for Jonas Gahr Støre. Hun satte definitivt seg selv langt, langt over hans og partiets interesse. Nå kan ikke Støre stole på henne og hva hun vil finne på som politiker på Stortinget og «hjemme» i Trøndelag. Hun er blitt hans fiende.
Hvem vet, hvis da ikke tiden leger alle sår, finner hun det opportunt å hevne seg på Støre gjennom en allianse med den like standhaftige og oppmerksomhetssyke Trond Giske. Han har ikke tenkt å gi seg og venter bare på en mulighet til å velte Støre fra sjefsposten i Ap.
Arbeiderpartiet skal ha en ting: De skaffer oss uendelig brønn av skandaler og politikere «vanlige folk» kan mislike.
Det er da også noe.