På få tiår har barndom og oppvekst i Norge endret seg dramatisk.

De som vokste opp på 70- og 80-tallet, hadde langt friere tøyler enn barn i dag. Da var det lek i skogen og bading i bekken uten voksen innblanding.

Nå blir barns lek gjennomorganisert med kjøring til og fra aktiviteter som fotball, dans, kor og korps, hockey og hest. Det aller meste er organisert og kontrollert av voksne.

– Det er vanvittig fordi vi tar barndommen fra barna ved å organisere hverdagen deres, sier Ina Fischer, pedagogisk leder ved Ekeberg idrettsbarnehage, til TV 2.

Hun mener barn lever et liv der det ikke er rom for fri og selvstendig lek, og at de mister evnen til å finne på ting selv.

– Barn blir mindre kreative og mister fantasien. Fantasi er jo veldig viktig i barns lek. Jeg frykter at barn ikke vet hva de skal finne på om ikke voksne forteller dem hva de skal gjøre, sier Fischer.

Også lektor ved barnehageutdanningen ved OsloMet, Henrik Neegaard, deler Fischers bekymring.

– De kan bli uselvstendige, og de kan bli avhengige av annen stimuli enn den de kan oppdrive selv, sier han.

– Når barn får rom til å finne løsninger selv, blir de løsningsorienterte. Hvis man skal bli selvstendige i sitt eget liv, må man få tid og rom til det. Foreldre og lærere må ha litt is i magen og gi barna litt mer frihet, legger han til.

Pedagog Ina Fischer er overbevist at foreldrene vil det beste for barna.

– Jeg vet at foreldrene handler i beste mening. Også mange barn sier de vil dette. De ser kanskje storesøsken som driver med idrett eller tar pianotimer og vil selv gjøre det. Men foreldre har blitt litt mindre flinke til å si nei til barna sine, sier hun.

– De tenker nok at de gjør noe bra fordi barna selv sier de ønsker det. Men jeg mener at som forelder må man også ta et ansvar og tenke på hva som er best for barnet, og ikke på hva som gjør at man blir populære foreldre, sier hun.

Per Brodal som er hjerneforsker og professor emeritus ved Universitet i Oslo, mener at det er naturstridig å ikke la barna leke fritt.

– Leken er viktig for å overleve. Alle pattedyr leker for å lære verden å kjenne, sier Brodal til TV 2.

Han påpeker at evnen til å fungere sammen med andre som utvikles i den fri leken.

– Man må følge regler. Dette er regler som barna selv lager og forhandler om. Du må forholde deg til de andre. Blir det for voldsomt, så stopper leken fordi en begynner å gråte. Da lærer man å forholde seg til andre og å se og tolke andre menneskers følelser. Man lærer språkutvikling og mange andre aspekter ved det å fungere sosialt, sier Bordal.

Bergens-lærere utsettes for slag, spark og lugging: – Kraftig økning