Dette er en kommentar.

Tidligere har sjaman Durek sagt at han har reddet kreftpasienter, han forutså terrorangrepene 9/11, han endret en persons alder ved å påvirke atomer og elektroner, og har sagt at han er «en hybrid art av romøgle og Andromeda, og jeg innehar også eldgamle ånder fra den gamle verden.»

Og mye mer. 

Sjaman Durek er altså splitter pine gal. Han er også mannen som prinsesse Märtha Louise elsker.

Hun er omtrent like «begavet» som sin forlovede. Prinsessen ser engler, snakker med dem, er synsk, og hun kan kommunisere med de døde.

Krake søker som kjent make, og Märtha Louise og sjamanen virker skapt for hverandre.

Ulempen for oss alle er at selv hybride romøgler og prinsesser må ha penger for å leve. Masse penger, når de ønsker å flakse mellom Hollywood og overklassen på Oslo-Vest.

Apanasje får de ikke, men kombinasjonen hvit prinsesse forlovet svart hybrid romøgle er salgbar.

Især når enhver kritikk kan fortolkes som rasisme.

Men selv romøgler og prinsesser behøver ny oppmerksomhet. Dermed må sjamanen med ujevne mellomrom komme med nye utspill.

Nylig gikk han ut på Instagram og mente at vanskelige barn kunne være besatt: «Når barna utagerer og skriker og er aggressive uten grunn? Vesener kan gå inn i barna dine … Måten du stanser det på, er å holde fast i barnet ditt. Se rett inn i øynene deres uansett hvor ubehagelig barnet synes det er og si: Du har ingen makt her!»

Sjaman Durek er altså en elendig pedagog.

Hvis han skulle bli stefar til mine barn, ville jeg forsøkt å stoppe det. Hvis jeg ikke hadde klart det, ville jeg blitt dypt fortvilet.

Men intet av dette er nytt.

Snarere er det blitt en evig runddans. Sjamanen eller prinsessen sier noe dumt. Pressen reagerer. Alle får oppmerksomhet, klikk og annonseinntekter.

Til slutt sier kanskje hoffet at dette «ikke var så lurt». Og så kan det hele fortsette.

Den dypere sannheten er denne: En gang var kongehuset et nasjonalt symbol. Noe opphøyd, nesten hellig.

Walter Bagehot, redaktør for The Economist og forfatter av et klassisk verk om den engelske konstitusjonen, mente at monarkiets hensikt var at det skulle gi verdighet til politikken.

Løfte politikken. Få oss til å forstå at en rettsstat og et demokrati er noe hellig og opphøyet, og i så måte er monarkiet nyttig.

Vi ser hvordan denne funksjonen fortsatt gjør seg gjeldende ved at det er kongen som åpner Stortinget hver høst, og at det er kongen i statsråd som fatter regjeringens beslutninger.

Men dette verdiggjørende og oppløftende elementet blir hele tiden forsøkt undergravd av prinsessen selv og pressen i fellesskap.

De tjener begge godt på å redusere vårt monarki til et slags eviggående reality show.

Umiddelbart er det lett å tenke at dette ikke er så farlig.

Over tid er det imidlertid farlig: Istedenfor å løfte opp og foredle vår styreform, bidrar pressen og prinsessen nå til å latterliggjøre den.

Det kan bli katastrofalt hvis vi en dag skulle ha behov for en kongefamilie som er noe mer enn underholdning.

Kong Haakon den 7. sa som kjent nei til nazi-Tyskland. Vil kong Haakon den 8. foreslå at svogeren hans blåser demonene ut av okkupantene?

INYHETER TRENGER DIN STØTTE. TEGN ABONNEMENT ELLER STØTT OSS PÅ VIPPS 763291 BANK 1506.80.92768 ELLER PAYPAL

Blir forbudt å motsi en vrangforestilling