Det stormer rundt det subsidierte batteriselskapet Freyr. Nå er også regjeringen i hardt vær for å ha kastet penger etter bedriften.
Forrige uke la selskapet frem en kvartalsrapport tettpakket med dårlige nyheter. Det førte til at aksjen stupte nesten 60 prosent.
Selskapet har et batteriproduksjonsprosjekt i Mo i Rana, men nå har investeringene blitt strupet. Freyr sier de vil satse i USA i stedet, siden de får mer lukrative støtteordningerder der.
Det skjer etter at selskapet har mottatt rundt 200 millioner kroner fra Innovasjon Norge og Enova, samt løfte om én milliard kroner fra EUs innovasjonsfond. Freyr har også blitt lovet en lånegaranti, og et mulig lån fra Eksfin, på opp mot 4 milliarder kroner. Selskapet har også mottatt 300 millioner i støtte i USA.
På toppen av det hele, er selskapet under lupen for å ha gitt jobber med millionlønn til familiemedlemmer av topper i selskapet, og for å ha kjøpt konsulenttjenester for 100 millioner fra selskapet Metier, som eies av broren til en av direktørene i Freyr.
På bakgrunn av bråket rundt Freyr, får regjeringen nå kraftig kritikk fra en rekke økonomer.
– Det er en ganske brutal lærepenge i hvordan global økonomi fungerer. Dette er et multinasjonalt selskap som helt bevisst har spilt land opp mot hverandre. De har en strategi som er forståelig fra investorenes synspunkt – en rotløs kapitalisme der de flykter til det landet som har de beste betingelsene, sier NHH-professor Lars Sørgård til Dagens Næringsliv.
Han mener superprofitt fra norsk batteriproduksjon er helt utelukket.
– Å sammenligne dette med oljen er veldig rart, for det er ingenting som tilsier at dette er en næring med stor profitt. Verden trenger batterier, men hvorfor skal vi trekke produksjonen hit? Kina ligger langt foran og allerede har overkapasitet, sier han til avisen.
Freyr har spurt regjeringen om en støttepakke på 9,5 milliarder kroner. Dette har selskapet foreløpig ikke fått regjeringen med på.
– Det illustrerer fallhøyden. Det viser hvor galt det kunne gått og hvor dyrt ting kunne blitt, sier Sørgård til avisen.
Eventyret er blitt et mareritt
Magne Mogstad ved University of Chicago er enig med Sørgård. Mogstad har gjentatte ganger kritisert næringsminister Jan Christian Vestres klimaindustrielle politikk.
– Det var snakk om at Freyr skulle skape 1500 norske arbeidsplasser og generere store eksportinntekter. Både Erna Solberg og Jonas Gahr Støre hyllet det som et industrieventyr. Men nå ligne det mer på et mareritt for alle andre enn Freyr-toppene. Dette viser hvor galt det kan gå når staten skal drive aktiv næringspolitikk, sier Mogstad til Dagens Næringsliv.
Han mener attraktive støtteordninger gjør det mer lønnsomt med «lobbing» enn jobbing.
– Vi burde bare lagt ned eller i alle fall voldsomt skalert tilbake Skattefunn, Innovasjon Norge og lignende, sier han.
Økonomiprofessor Kjetil Storesletten ved UiO og University of Minnesota mener at industripolitikk kan skape økt velstand for samfunnet. Men han er likevel kritisk til regjeringens batterisatsing.
– Angående batteriproduksjon, så vil jeg si at det er det absolutt siste vi skal drive med. Hvis du tar de hundre industriene der det er viktigst at vi har en produksjon, tror jeg batteriproduksjon kanskje er nederst, sier Storesletten til Dagens Næringsliv.
Samtidig mener han at man i disse dager må tenke på sikkerhetsaspektet, og da kan man godt ha en diskusjon om man bør legge produksjon til Norge. Men batterier er altså ikke en ting vi bør lage her til lands.
– Å subsidiere en eksportnæring som også subsidieres tungt av andre land fremstår riv ruskende galt. Jeg forstår ikke på mitt liv hvorfor Norge skal drive med dette, sier han til avisen.
– Har staten så mye penger at den bare kan øse dem ut? Alternativet kunne vært at man satte ned skattene, for eksempel den ekstraordinære arbeidsgiveravgiften.
Han sier avslutningsvis at dagens industripolitikk drives på en inkompetent måte, og at penger bare blir sløst bort.