Dette er en kommentar og gir uttrykk for skribentens meninger.

Journalister som får tilbud om psykoterapi, amerikanere som vil flytte til utlandet, norske krisetelefoner som får en økning i oppringinger, mediefolk som mister nattesøvnen og ikke minst en unison venstreside som mener at nå er Belsebub på vei inn i Det Hvite Hus, og at demokratiet er i livsfare.

Ja, det er ikke måte på hvilke reaksjoner som valget av Donald Trump har avstedkommet i USA og Europa. Og reaksjonene er stort sett de samme som i 2016, da Trump også ble valgt til president. 

Mediene i Norge og i USA skvulper over av kommentarer om fascismens gjenkomst med Trump tilbake i det politiske førersetet i Washington.

I Klassekampen lørdag går Yohan Shanmugaratnam tilbake til presidentvalget i 2016. Valgresultatet den gangen og tanken på Trump som president gjorde at han skalv slik på hendene at han hadde store problemer med å få på seg sokkene etter at han hadde kommet seg ut av senga om morgenen. Hvordan det gikk med håndskjelvingen nå ved valget nylig, skriver han ikke noe om, men opplyser at han var nummen under hele valgkampen i høst. Om nummenheten nå har gitt seg, sier han intet om. Kanskje snakker han med sin psykolog?

I siste lørdagsutgave av Dagens Næringsliv var det sju artikler om Trump og valget, pluss en lederartikkel. Avisen hadde blant annet tauet inn den tidligere redaktøren av Washington Post, Martin Baron, som om natta etter valget den 5. november ble søvnløs fordi han ble liggende å tenke på valget. Han valgte derfor å stå opp, og da han fikk vite valgresultatet, konkluderte han med at USA hadde valgt en president helt uten en grunnleggende menneskelighet, en president som vil styre ved å misbruke makt i alle variasjoner og kneble den frie pressen. 

Også i NRK var det hektiske Trump-analyser lørdag morgen. NRK-Verdibørsen hadde hanket inn to statsviterprofessorer og en historiker fra den ”konservative” tenketanken Civita. Statsviterne var Øyvind Østerud, mannen som ledet arbeidet med den offentlige makt- og demokrati-utredningen for om lag 20 år siden, ”fascisme-eksperten” og refseren av norsk venstre-ekstremisme, Bernt Hagtvet, og Bård Larsen, historikeren som ikke har utmerket seg på andre måter enn å være en klisjemaskin, full-ladet med politiske korrekte sjablonger.

Og i likhet med utallige andre mediekommentatorer kunne han ganske raskt trekke slutningen at Trump som person er fascist og at han bærer tyranniet i seg. Det spørs bare om han greier å aktualisere og virkeliggjøre tyranniet som politikk etter at han har slått seg til i Det Hvite Hus. Hagtvet var ute med sin moralistiske pekefinger og minnet om at Trumps stabssjef under forrige presidentperiode har kalt Trump fascist. Men Hagtvet har ingen tro på at Trump vil begå statskupp nå fordi han ikke vil få militæret med seg. De militære avlegger ed til den amerikanske konstitusjon og ikke til presidenten, minnet han om.

«BEVISENE» FOR TRUMPS’S FACISME

 I videreføringen av ”bevisene” for at Trump er fascist, trakk Larsen fram at Trump snakker om folk på en ekstremt nedsettende måte. Han er bærer av særtrekk ved fascismen, som forakt for svakhet, noe han antagelig har hentet fra den norske moralfilosofen Harald Ofstad som i sin tid skrev ei bok om emnet.  Og Hagtvet la også sitt besyv med i fasciststemplingen da han sa at Trump høres ut som en ufyselig person, fylt av rasisme og sexisme.

Østerud deltok i ikke i denne personkarakteriseringen, og Larsen durte i vei med at demokratiet nå er i fare i USA. Han sa det er en farlig tankegang å tro at valget av Trump er en reaksjon mot woke-bevegelsen. Woke er jo noe man kan forvente i et liberalt demokrati. Det er jo bare uttrykk for normale meninger. Hvis folk snakker for mye positivt om woke, vil det komme en jern-neve og slå dem i hodet. Men Larsen ser da bort fra den jern-neven som allerede slår i det amerikanske samfunnet, nemlig jernneven til woke, som har gjort at denne tankegangen er blitt standard i amerikansk administrasjon og i det amerikanske utdanningssystemet.

Det gjelder særlig på universitetene der woke ledsages av en omfattende kansellerings-kultur og oppsigelser av professorer og undervisningspersonell som forfekter antiwoke-standpunkter og som er imot relativiseringen av vitenskap, kjønn og som ønsker fjerning historiske fakta-opplysninger fra litteraturen, opplysninger det ikke er plass til i woke-forståelsen av virkeligheten.  

Men hva skal man partiet Demokratene gjøre med samtalene om rasisme i det amerikanske samfunnet og minoritetenes rettigheter, spurte Larsen. Hadde han spurt republikanske velgere, ville han vel ha fått til svar at minoritetene har de samme rettighetene som andre folk. Og ikke bare minoritetene, men også millionene av immigranter som tar seg illegalt inn i landet og som søker asyl, og som får tilgang til sosialtjenester og økonomisk støtte og blir innlosjert på hotell med skattepenger som betaling.

TRUMP SOM ANTIDEMOKRAT

 Larsen mener at Trump er en trussel mot demokratiet, at antidemokratiet har vunnet fram med seieren i valget, og at Trump vil gå til angrep på de demokratiske institusjonene.

Han tenker sannsynligvis da på Trumps påstand om at valget i 2020 ble ”stjålet” og forsøkene på å manipulere valgresultat i delstaten Georgia, sammen med oppfordring til visepresident Mike Pence om å nekte og godta valgmannsstemmene fra delstaten, og ikke minst, stormingen av Kongressen.

Dette er utvilsomt det sterkeste ankepunktet mot Trump i alle de rettssakene han har gående og har vært gjennom. Rettssaken i forbindelse med valget i Georgia er stilt i bero, og med seier i presidentvalget er nok påtalemyndigheten nødt til å henlegge den. Larsen mener at det er kun denne saken som ligger bak når fra republikanere snakker om trusler mot det amerikanske demokratiet, altså at valget ble stjålet, og det er jo i tilfelle ikke særlig demokratisk.

 Beskyldningene om å være en trussel mot demokratiet retter altså Demokratene og Republikanerne gjensidig mot hverandre, men Larsen tar feil når han mener at valget i 2020 er hele grunnlaget for Republikanernes demokrati-kritikk. Og når Larsen sier at Trump-folkene har en total løgnaktig beskrivelse av virkeligheten, er det en uttalelse som er blottet for saklig virkelighetsorientering og kjennskap til det som har skjedd i USA de siste åtte-ni årene. For den kampanjen som Demokratene satte i gang mot Trump etter valget i 2016, er enestående i amerikansk historie, og det er en kampanje der løgnene fra Demokratene fløt fritt som en stri elv. 

Det falske Steele-dossieret, som ble finansiert av Hillary Clinton og Demokratene og som var grunnlag for det såkalte Russiagate, var bortimot rent oppspinn, som ble parkert av tre offentlige granskinger, blant annet Mueller-rapporten, I denne rapporten tøyde Robert Mueller strikken for langt for å kunne bevise Trumps ”collusion” med Russland og Vladimir Putin. Ja, strikken ble tøyd så langt at den sprakk. Denne kampanjen til Demokratene, med FBI, CIA, Washington Post, New York Times og CNN som sentrale medspillere, må tas med når man skal forstå grunnlaget for påstandene om at valget i 2020 ble stjålet. De politisk korrekte: Trump blir vår tids Hitler Kampanjen mot Trump er godt dokumentert av journalist Lee Smith i boka ”The Permanent Coup”.

HUNTER BIDENS LAPTOP 

Kampanjen mot Trump fortsatte med uforminsket styrke både før og etter at Joe Biden tiltrådte som president i 2021, stadig med sentrale etterretningsfolk som tilretteleggere og ikke minst med Big Tech’s styring av sosiale medier som Facebook, Instagram og Twitter.

Både Big Tech og folk i overvåkings- og etterretningsapparatet i USA spilte viktige roller da de gikk inn for å dekke over at innholdet på Hunter Bidens (Joe Bidens sønn) berømmelige laptop var ekte og ikke et resultat av russisk hacking og desinformasjon. Hunter Bidens laptop inneholdt diskrediterende og kompromitterende opplysninger som kunne skade Joe Bidens valgkamp høsten 2020.

En rekke tidligere ledere i FBI og CIA gikk ut og sa at innholdet på Hunters laptop var fabrikkert av russisk etterretning, en løgn Facebook og Twitter var behjelpelig med å spre. 

 Ifølge grave-journalisten, Matt Taibbi, innførte Twitter, på begjæring fra Demokratene, sensur av opplysningene om at innholdet på Hunter Bidens laptop var ekte.  Facebook-leder Mark Zuckerberg har innrømmet at han ble kontaktet av FBI som sa at det var en russisk desinformasjonskampanje på gang. Bare kort tid etterpå kom en artikkel i New York Post (NB. Ikke New York Times) med en artikkel Bidens laptop.

Henvendelsen fra FBI til Zuckerberg hadde som mål å få Facebook til å være på vakt og ikke videreformidle opplysningene i New York Post. Senere har det vist seg at FBI hadde beslaglagt Bidens laptop, og FBI visste at innholdet var ekte og ikke russisk desinformasjon. Med tanke på det forestående valget i 2020, var hensikten til FBI å hindre at de kompromitterende opplysningene på laptoppen skulle komme ut i opinionen, fordi det kunne ødelegge valget for Joe Biden. 

Men også Twitter reagerte ved å suspendere Twitter-kontoen til New York Post og begrunnet det med at det var ”hacket” materiale på Bidens laptop. Senere benyttet de Facebook’s opplysning om at laptoppen inneholdt russisk desinformasjon som grunn til ikke å spre opplysningen i New York Post om at innholdet var ekte. Før valget i 2020 ble Trump kastet ut av Twitter og begrunnelsen var at Trump førte diskriminerende tale. Sensuren på Twitter var også grunnen til at Elon Musk tok initiativet til å kjøpe opp selskapet og gi det et nytt navn, X. 

DET SENSUR-INDUSTRIELLE KOMPLEKS

 Med kjøpet av Twitter ga Musk journalisten Matt Taibbi og Michael Schellenberger anledning til å granske den sensurvirksomheten selskapet hadde drevet. Resultatet ble Twitter Files der det også er kommet fram at Biden & co fikk de store sosiale mediene til å stemple og stigmatisere folk som mente at Covid ble skapt i et kinesisk laboratorium. En stigmatisering som ikke bare ble spredd i USA men også i verden for øvrig og i land som Norge.

Dette er en informasjons-undertrykking som vedvarer også i dag, sammen med myndighetenes diskreditering av annen Covid-informasjon som ikke passer inn i etablissementets oppfatning av saken. Twitter Files og sensurvirksomheten til selskaper som Facebook har ført til flere Kongress-høringer der blant annet Facebook-sjef Mark Zuckerberg har møtt for å forklare seg.

Samarbeidet mellom Biden-regjeringen, Big Tech og overvåkings- og etterretningstjenestene i USA har fått Twitter Files-journalistene Schellenberger og Taibbi til å kalle denne konstellasjon for det sensur-industrielle kompleks. I en video i desember 2020 erklærte Donald Trump at han ville nedkjempe det han da kalte det amerikanske sensur-kartellet så snart han ble president igjen.

Uten ytringsfrihet er USA ikke noe fritt land, og da faller andre friheter som dominobrikker, en etter en, sier Trump i videoen. De ansvarlige for denne sensuren karakteriserte Trump slik: ”En skummel gruppe av byråkrater i dypstaten, tyranner i Silicon Valley, venstreaktivister og fordervede nyhetsmedier som har gått sammen om å manipulere det amerikanske folket og bringe det til taushet i viktige saker.” Og det virker som om Trump her treffer godt og presist. Spørsmålet er om han nå kommer til å følge opp løftene sine etter han ble valgt til president.

KAMPANJEN MOT TRUMP TIL NYE HØYDER

 I 2023 og i valgåret 2024 løftet kampanjen mot Trump seg til nye høyder med et drøss av søksmål og rettssaker, sivile og strafferettslige som ikke så ut til å ha annet formål enn å forspille Trumps mulighet til å bli gjenvalgt som president. Det har vært en rekke sivilrettslige søksmål og rettssaker der saksøker var ute etter penger (E. Jean Carroll-saken der Trump ble dømt til å betale Carroll vel 83 millioner kroner i erstatning) og andre saker om oppblåsing av eiendomsverdier i samband med lån, regnskapsjuks og forsøk på å bruke valgkampmidler til å betale en kvinne for å holde tett om et seksuelt eventyr, slik at opplysningen ikke kom ut i offentligheten (Stormy Daniels-saken).

Dette er rettssaker som også av jurister er blitt betegnet som i ganske langt ute på jordet juridiske sett. Og disse sakene har skapt et inntrykk at rettssystemet i USA er blitt politisert av Demokratene og tatt i bruk som et våpen mot Trump, en oppfatning som også deles av kommentator Fareed Zakaria. Zakaria jobber i CNN, det mediet som kanskje mest av alle har motarbeidet Trump ved siden av Washington Post og New York Times, med resten av hovedstrømsmediene som ledsagende, lydige bandhunder.

I de føderale straffesakene mot Trump, den ene for valgmanipulasjoner i Georgia og den andre for å ha tatt med seg hemmelige statsdokumenter da han flyttet ut av Det hvite Hus, regner man med at Trump kommer til å slippe unna. Det kan skje ved at han som president kan benåde seg selv eller be Justisdepartementet om å gi statsadvokat Jack Smith sparken. Det er Smith som har ledet etterforskningen av de to føderale straffesakene, og med ham ute, vil også sakene sannsynligvis bli lagt vekk.   

 Demokratenes motarbeiding av Trump og det enorme sakskomplekset de har ført mot Trump er nesten ikke til å begripe, ja det er vanskelig å innse at dette har kunnet skje i verdens største demokrati. At Bård Larsen og de to andre i panelet til NRK-Verdibørsen i det hele tatt ikke kommer inn på disse sidene i sin vurdering av Trump og det amerikanske demokratiet, er nesten like ubegripelig.

Det er jo snakk om folk med en viss dannelse og med relevante sakskunnskaper. Forklaringen på denne uvitenheten kan ikke være annet enn den massive nedrakkingen på Trump som har foregått i USA og i land som Norge og som begynte allerede  i 2015. Når man i tillegg tar i betraktning det politiske forfallet, den kulturelle armoden og den meningskonformiteten som preger de litterære og akademiske elitene og mediene i Norge, faller kanskje forklaringen på plass.

ET INTELLEKTUELT FJOLS

Bård Larsens politiske anslag slo med letthet igjennom hos de andre paneldeltakerne, med samtykkende sukk fra moralisten Bernt Hagtvet. Østerud var ikke med på nedrakkingen av Trump. Hans intellektuelle integritet og anstendighet holdt ham nok fra det, men den som tier, samtykker.

 Larsen var bedt inn for å garantere at NRKs og de norske elitenes hysteriske Trump-budskap skulle komme fram og være konklusjonen på Verdibørsen, at Trump er en fascist og en mann som har planer om og som er truende til å bryte ned det amerikanske demokratiet, slik Hitler fikk det weimarske demokratiet i Tyskland til å havarere i sin tid. I grunnen rart at ikke Hagtvet så sitt snitt til å la denne historiske ”parallellen” avslutte programmet, slik at lytterne virkelig fikk gnidd de statsvitenskapelige vrangforestillingene hans.

Programleder Aase Cathrine Myrtveit, har som de mange tusen ansatte i statskanalen, ikke et eneste kritisk fiber i verken hjerne eller kropp og bidrar hver lørdag året rundt med å konfirmere et virkelighetsbilde der opplysninger som er nødvendig for å forstå en sak, utelates. Hun kunne ganske enkelt å ha forhindret programmets partiskhet ved til dømes be Hans Rustad å være med, redaktøren i Document, som i mange år nøye har fulgt med i det som skjer i USA, og som har en helt annen Trump-historie å fortelle.

Myrtveit har gjennom sine år som programleder bevist at hun ikke skjønner særlig av det hun holder på med. Hun er et eksempel på at mangel på kritisk journalistikk er grunnleggende for NRK-journalistikken. Og denne aborterte formen for journalistikk pågår minutt for minutt, time etter time, dag etter dag, måned etter måned, år etter år, helt i takt med hovedstrømsmediene, og med Bernt Hagtvet som sier seg fornøyd med norske medier.   

Den amerikanske militærhistorikeren, Viktor Davis Hanson, en av de beste analytikerne av amerikansk politikk og samfunnsforhold, sa nylig at Trump har evnen til å snakke med hvem som helst og om hva som helst uten filter, men med tillit. Trumps oppriktighet oppveier ulempene ved å være for kontroversiell, grov eller grusom.

Trump er trygg med ikke å ha noen filtre og ikke være nødt til å foreta politiske korrekte moderasjoner av sine uttalelser.  Det var kanskje en av årsakene til at han vant valget til tross for at Kamala Harris hadde støtte fra 95 prosent av mediene. Og dersom Trump hadde kunne gi en vurdering av historiker Bård Larsen, kunne det blitt noe slikt, med en nordnorsk vri: Mannen er et fjols og en intellektuell tullpeis! 

iNyheter trenger din støtte. Tegn abonnement eller støtt oss på Vipps 763291 bank 1506.80.92768 eller PayPal

Hva Hegseth, Gaetz og Gabbard signaliserer om Trump 2.0