Profesjonelle kunstnere får klart svakest oppslutning om offentlig pengebruk på kultur i en ny undersøkelse. Samtidig foreslår regjeringen å bruke 547 millioner kroner på kunstnerstipend og garantiinntekter neste år.
Da Kulturdirektoratet presenterte undersøkelsen, fremhevet det bare de tre mest populære støtteformålene. Først etter spørsmål fra iNyheter kom kunstnernes bunnplassering frem.
Presenterte bare det populære
Da Kulturdirektoratet sendte ut sin pressemelding onsdag, var overskriften «Seks av ti mener det er viktig å bruke offentlige penger på kunst og kultur».
Direktoratet viser til tall fra Norges største samfunnsundersøkelse, Norsk Monitor fra analysebyrået Ipsos. Pressemeldingen fremhever at nordmenn gjennomgående er positive til offentlig finansiering av ulike kulturtilbud:
61 prosent av befolkningen mener offentlig finansiering av kunst og kultur er svært eller ganske viktig. Samtidig opplyste Kulturdirektoratet også at én av fem nordmenn mener offentlig kulturfinansiering er lite viktig.
Kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery (Ap) omtalte resultatet som både «gledelig og inspirerende».
Under mellomtittelen «Barn og unge og bibliotek prioriteres høyest» presenterte Kulturdirektoratet resultatene for de tre kategoriene med høyest oppslutning. De fire øvrige kategoriene ble ikke navngitt, og resultatene deres ble heller ikke oppgitt.
iNyheter kontaktet derfor Kulturdirektoratet og ba om den fullstendige oversikten over hvilke kategorier respondentene hadde vurdert, og resultatene for hver enkelt av dem.
Bakgrunnstallene viser betydelige forskjeller i hvilke tiltak befolkningen ønsker at skattepengene skal gå til. Samtidig som kulturtilbud for barn og unge, biblioteker og kulturarv får svært høy oppslutning, skiller profesjonelle kunstnere seg klart ut i motsatt ende.
Respondentene ble bedt om å vurdere hvor positive de var til at syv forskjellige typer kulturtilbud og aktører mottar offentlig støtte. Resultatene er målt på en skala fra én til fem, der fem er mest positivt.
- Kulturtilbud for barn og unge: 4,7
- Bibliotekene: 4,6
- Bevaring av kulturarv: 4,4
- Frivillige kulturaktiviteter: 4,3
- Lokale kulturtilbud: 4,3
- Etablerte kunst- og kulturinstitusjoner: 4,1
- Profesjonelle kunstnere: 3,4
Mens samtlige seks andre kategorier får en gjennomsnittsskår på over fire, havner profesjonelle kunstnere på 3,4. Avstanden til nest laveste kategori er 0,7 poeng, den klart største forskjellen mellom to plasseringer i hele rangeringen.
Dermed fremgikk det ikke av pressemeldingen at profesjonelle kunstnere hadde vesentlig svakere oppslutning enn alle de andre mottakergruppene.
Forskjellene i befolkningens holdninger kommer samtidig som regjeringen foreslår omfattende bevilgninger til profesjonell kunstnerisk virksomhet.
Over en halv milliard til kunstnerstipend
I forslaget til statsbudsjett for 2027 er det satt av 345,98 millioner kroner til kunstnerstipend og ytterligere 201,2 millioner kroner til garantiinntekter og langvarige stipend. Samlet utgjør de to budsjettpostene 547,18 millioner kroner.
Pengene skal blant annet finansiere arbeidsstipend til yrkesaktive kunstnere, stipend til nyetablerte kunstnere og langvarige stipend til etablerte kunstnere og seniorkunstnere. Budsjettpostene omfatter også enkelte utgifter til stipendkomiteer og kunnskapsarbeid.
Til sammenligning foreslår regjeringen 503,2 millioner kroner i produksjonstilskudd til landets nyhets- og aktualitetsmedier neste år. Kunstnerstøtten er dermed rundt 44 millioner kroner høyere enn hele den direkte pressestøtten.
Samtidig som pressestøtten kritiseres for å sementere enfoldig journalistikk ved å gi ugunstige konkurransefortrinn som indirekte styrer mediemarkedet, vil kunststipend i prinsippet gjøre det samme. Kunststøtten blir administrert av Kulturdirektoratet, vurderes av stipendkomiteer og et eget utvalg oppnevnt av Kulturdepartementet tar de endelige beslutningene.
Begge former for statsstøtte påvirker hvilke stemmer, perspektiver og uttrykk som får plass i offentligheten.
Kunststøttens ordning har også møtt kritikk internt i kunstmiljøene. Våren 2026 oppsto en debatt om manglende åpenhet og såkalt «trynefaktor» ved tildelingene. Ledelsen for Statens kunstnerstipend avviste kritikken om vilkårlige tildelinger og viste til at søknadene vurderes av fagpersoner etter kunstnerisk kvalitet.
Videre er de 547 millionene kun en del av den offentlige finansieringen av profesjonell kunstnerisk virksomhet. Regjeringen foreslår også å bevilge 1,068 milliarder kroner til Norsk kulturfond i 2027. Det er en økning på 35,6 millioner kroner fra året før.
Fondet finansierer blant annet kunstneriske produksjoner og prosjekter innen musikk, litteratur, scenekunst og visuell kunst.
I tillegg kommer betydelige statlige bevilgninger til kunst- og kulturinstitusjoner. Budsjettkapittelet for musikk og scenekunst er alene foreslått til 3,58 milliarder kroner neste år. Ordningene finansierer både kunstnere, institusjoner, arrangører og kulturtilbud til publikum.
Les også: Kulturrådet deler ut 16,5 millioner til eget rådsmedlem – anklages for kameraderi
12 milliarder til kultur – men mindre til bibliotektiltak
Samlet foreslår regjeringen å bruke 12,03 milliarder kroner på kulturformål over Kultur- og likestillingsdepartementets budsjett i 2027. Budsjettposten omfatter blant annet kunstnerstipend, Norsk kulturfond, museer, musikk, scenekunst og bibliotekformål. Bevilgningene til medier, idrett og frivillighet er ikke inkludert og kommer i tillegg.
Budsjettet til kulturformål tilsvarer dermed en økning på 1,6 prosent nominelt, som dermed er lavere enn den forventede prisveksten.
Samtidig som bibliotekene er den nest mest populære mottakeren av offentlig kulturstøtte i undersøkelsen, foreslår regjeringen å redusere den samlede budsjettposten for språk- og bibliotekformål med rundt 6,6 millioner kroner. Budsjettposten omfatter blant annet driften av Nasjonalbiblioteket, Språkrådet, språktiltak og ordboksarbeid.
Men også den særskilte posten for bibliotektiltak reduseres.
Her foreslår regjeringen å kutte bevilgningen fra 40,77 millioner kroner i 2026 til 35,98 millioner kroner i 2027, en nedgang på 4,8 millioner kroner.
Dette skjer altså samtidig som bibliotekene får 4,6 av 5 mulige poeng i undersøkelsen, bare slått av kulturtilbud for barn og unge.
Kulturbevilgningene på 12 milliarder utgjør rundt 36 prosent av hele budsjettet til politiet og påtalemyndigheten, eller omtrent like mye som budsjettene til hele rettsvesenet og kriminalomsorgen til sammen.
Et annet sammenligningsgrunnlag er statens tollinntekter. Staten foreslår å bruke nesten tre og en halv ganger så mye på kulturformål som den forventer å få inn gjennom tollavgifter på importerte varer.
Det samlede budsjettet til Kultur- og likestillingsdepartementet er på 28,06 milliarder kroner.
Les også: Kulturrådet etter habilitetsbråk: Ekstern gjennomgang, trekker millionstøtte og strammer inn praksis
Positive til ulønnsom kultur, men ønsker minst mulig politisk styring
Selv om profesjonelle kunstnere havner klart nederst blant de syv mottakergruppene, viser undersøkelsen likevel høy oppslutning om offentlig finansiering av kultur som ikke er økonomisk lønnsom. I svaret til iNyheter opplyser Kulturdirektoratet at 74 prosent av dem som tok stilling, er helt eller delvis enige i at kunst og kultur som ikke er økonomisk lønnsom, likevel bør kunne få støtte basert på den kulturelle verdien.
Et viktig premiss for spørsmålet er dermed mottak av støtte i henhold til oppfattet kulturell verdi.
Videre er 73 prosent helt eller delvis enige i at Norge har et nyskapende kunst- og kulturliv.
iNyheter spurte også Kulturdirektoratet om undersøkelsen kunne vise forskjeller i oppslutningen om støtte til tradisjonelle kulturuttrykk og samtidskunst.
Det kan den ikke.
Resultatene gjelder dermed ulike mottakere av offentlig støtte, ikke konkrete kunstformer eller sjangre.
Et annet resultat fra undersøkelsen viser at 75 prosent er enige i at kunst- og kulturtilbudet så langt som mulig skal være fritt for politiske føringer. Nesten halvparten av befolkningen, 48 prosent, sier seg helt enige. Det er påstanden som får størst andel helt enige respondenter.
Prinsippet om avstand mellom politiske myndigheter og kunstfaglige tildelinger er også nedfelt i kulturloven. Midlene til blant annet Norsk kulturfond og Statens kunstnerstipend skal forvaltes etter prinsippet om armlengdes avstand, uten at departementet kan instruere om kunstfaglige enkeltvedtak.
Hvor mye penger som skal bevilges til kultur, og hvilke ordninger som skal finansieres, er imidlertid fortsatt politiske beslutninger.
Les også: Kulturrådet gjorde regelunntak – ga tre millioner til teateret der utvalgslederen selv er styreleder
12 milliarder til kultur – tilbudene oppleves likevel dyre
Undersøkelsen avdekker også at mange opplever kulturtilbudene som kostbare. Hele 54 prosent mener at kunst- og kulturtilbudet de møter, er for dyrt for dem.
Blant femdelen av befolkningen med lavest inntekt er andelen 62 prosent. Hos femdelen med høyest inntekt er den 39 prosent. Forskjellen mellom de to inntektsgruppene er dermed på 23 prosentpoeng.
Kulturdirektoratet understreker at Norsk Monitor måler folks opplevelse av prisnivået, ikke de faktiske billettprisene.
Samlet tegner dermed undersøkelsen et bilde av en befolkning der flertallet mener kulturtilbudene er for dyre, til tross for betydelig offentlig finansiering, samtidig som et flertall støtter at skattepenger brukes på kunst og kultur.
Og selv om staten er dypt involvert i finansieringen av kunsttilbudet, ønsker tre av fire minst mulig politisk styring.
Oppslutning om offentlig kulturfinansiering er dessuten langt fra det samme som oppslutning om hvem som mottar pengene.
Det er nettopp her skillet blir tydelig: Mens kulturtilbud for barn og unge, biblioteker og bevaring av norsk kulturarv har svært høy oppslutning, stiller nordmenn seg betydelig mindre positive til å subsidiere profesjonelle kunstnere med sine skattepenger.
Artikkelforfatter er ansatt hos Ipsos og har arbeidet som prosjektleder for verving til Norsk Monitor.
Les også: Kulturrådsmedlemmer får millioner i støtte fra egne utvalg