Dette er et eksternt innlegg og gir uttrykk for skribentens meninger.
Episoden der forfatter Sumaya Jirde Ali ble redusert til sin hudfarge av Atle Antonsen er hårreisende. Mange er skuffet over komikeren, inkludert meg. Men jeg er mye mer skuffet over at ikke én eneste av tilskuerne hevet stemmen; at den rasistiske tirade forble uimotsagt.
Denne teksten er skrevet med forbehold om at jeg kun har hørt om denne episoden gjennom Jirde Alis oppdatering på hennes facebook-side. Antonsen selv har nektet å kommentere det som skjedde med henvisning til at det foreligger en anmeldelse i saken. Beretningen er, etter hva jeg forstår, bekreftet av uavhengige vitner. Jeg anbefaler alle å lese Jirde Ali sin beretning om det som skjedde.
Uansett hvor ille oppførselen til Antonsen var, syns jeg det er helt feil at den nå blir gjenstand for politiets etterforskning, og muligens også for strafferettslige reaksjoner fra rettsvesenet.
For kampen mot rasisme er alles ansvar. Vi må ikke overlate den til politi og påtalemyndighet.
Les også: Atle Antonsen vil revurdere sitt forhold til alkohol: – Unnskyld, unnskyld, unnskyld
Det er bra for samfunnet at dårlige holdninger blir uttalt helt uten at noen kobler inn politiet. For bare slik kan de møte motstand og bli korrigert. Jeg har selv erfart mange ganger hvor lett det faktisk er å forandre rasistiske holdninger (både hos «hvite» og «brune»). Men vi som samfunn vil miste den muligheten hvis stadige rop etter politi og straff skremmer alle rasister ned i ekkokammere for videre radikalisering.
Det er også viktig at vi som samfunn sørger for at det er anledning til å endre holdninger. At det skal gå an å bli kvitt merkelapper når de ikke lenger gjenspeiler den man er.
Jeg har selv opplevd noe lignende Antonsens oppførsel én gang. Jeg satt på natt-toget fra Oslo til Trondheim. På Elverum steg det en beruset mann på, og han satte seg ved siden av meg. Han snakket høyt til meg, og sa bl.a. at terrorister fra midt-østen ikke er velkomne i Norge. Han ble straks sagt i mot av en kvinne som satt ikke langt unna meg. Men han brydde seg ikke og fortsatte. Ikke lenge etter sørget noen av passasjerene at han ble kastet av toget ved neste stasjon. For meg var dette en svært positiv opplevelse, og jeg blir fortsatt varm inni meg når jeg nå, 35 år etter, tenker tilbake på den resolutte reaksjonen til de, helt vanlige folk, som tok affære der og da. Det er godt å kjenne at man er del av et samfunn der vi passer på hverandre.
Jeg ber dere merke spesielt dette:
Det er ingenting verken politiet eller domstolene kunne ha gjort som kunne ha målt seg mot det noen få modige mennesker gjorde for meg den natten.
Jeg og Sumaya Jirde Ali er uenig om det meste. Men jeg ønsker fra bunnen av mitt hjerte at hennes siste opplevelse med rasisme hadde lignet mer på min ene. At Atle Antonsen, der og da, møtte kraftig motstand for sine avskylige utsagn. At han der og da ble kastet ut av utestedet de var på, mens hun fikk være igjen og kjenne at hun er en del av et samfunn som passer på henne, og som har null toleranse for rasisme. At hele hendelsen etter hvert kunne blitt et posistivt minne for henne, slik min opplevelse ble for meg.
Dere som var der kunne sørget for nettopp det, men dere sviktet. Dere forble tause, slik at hennes erindring av hendelsen er hun er en del av et samfunn med rasister i fri dressur som sørger for at hun er en fremmed, takket være melanocytter i huden hennes.
Min inderlige appell til alle som leser dette er å gripe inn i alle situasjoner der noens menneskeverd blir krenket. Akkurat på samme måte som dere ønsker at andre skal stille opp for dere i tilsvarende situasjon. Gjør Norge igjen til det samfunnet jeg opplevde det som på natt-toget. Det er opp til oss alle, og ikke politiet, å sørge for det.
Setter du pris på denne artikkelen? iNyheter trenger din støtte. Tegn abonnement eller støtt oss på Vipps 763291 eller bank 1506.80.92768
Har anmeldt Atle Antonsen for rasisme etter opptrinn på utested