Norge kan gå fra strømoverskudd til kraftunderskudd allerede i 2030, ifølge en ny rapport fra DNV. Etterspørselen etter elektrisitet vokser raskere enn ny produksjon, drevet av elektrifisering av transport, olje- og gassvirksomhet og etablering av datasentre.

Ifølge DNV har Norge lenge hatt et overskudd på 10–20 terawattimer, men dette er i ferd med å forsvinne. I dagens system for nettilknytning får aktører som er tidlig ute og har høy betalingsvilje, forrang, noe som gir store utslag når strøm blir en knapp ressurs.

– Norge har vært vant til et overskudd på 10–20 terawattimer. Det forsvinner i løpet av få år, sier Sverre Alvik, forskningsleder for energiomstilling i DNV til Klassekampen.

Datasentre står for rundt halvparten av den nye etterspørselen i tilknytningskøen. DNV peker på at dette bidrar til å skyve mindre, lokale aktører bakover, særlig i områder der nettkapasiteten allerede er presset. Samtidig er datasentre lite avhengige av lokasjon og kan betale høye priser for strøm.

– Ikke all industri er like viktig, og ikke alle datasentre er like viktige. Men i dagens system er det plass i strømkøen og betalingsvilje som avgjør hvem som får strøm, sier Alvik.

Når kraft går fra å være et overskuddsprodukt til et knapphetsgode, mener DNV at det krever politiske prioriteringer. Uten styring kan konsekvensene bli høyere priser, svekket konkurranseevne og utsatte utslippskutt, særlig for industrien som ikke skjermes av strømstøtte.

DNV etterlyser derfor en bredere strategisk debatt om hvilken industri og hvilke typer datasentre Norge ønsker å legge til rette for, og hvordan nettkapasiteten skal bygges ut. Ifølge Alvik kan manglende styring gjøre Norge mindre attraktivt som investeringsland i en situasjon med økende kraftknapphet.