Etter dommen i Oslo tingrett, hvor småpartiene tapte søksmålet om grunnlovsstrid i den nye valgloven, kan det være det nå åpner seg en ny mulighet.
Saksøker Hans Jørgen Lysglimt Johansen, partileder for Alliansen – Alternativ for Norge, har anket dommen til Borgarting lagmannsrett og krever samtidig en såkalt rokade i rettssystemet for at saken skal behandles før fristen for innlevering av valglister går ut 31. mars.
Dersom lagmannsretten godtar en slik rokade, altså det å bytte om på behandling av to ulike rettssaker, kan dette innebære at partier som Alliansen, Liberalistene og NKP likevel kan stille til valg i 2025.
Kampen er enda ikke over.
Bakgrunnen: Stengt ute med et pennestrøk
Den nye valgloven, som trådte i kraft 1. mai 2024, skjerper kravene for småpartier drastisk. Tidligere kunne partier få tilgang til valglistene ved å oppnå den såkalte Lille sperregrensen, som er gjort på én av to mulige måter: Enten å få 5 000 stemmer nasjonalt eller 500 i ett valgdistrikt. Da slapp man samle 5 000 underskrifter for å stille på nytt, som man ellers måtte gjøre hvis man lå under dette kravet.
Med de nye restriksjonene fjernes nå terskelen på 500 stemmer i ett fylke for å oppnå den lille sperregrensen, og kravet som var å måtte samle 5 000 signaturer som følge av å ligge under terskelen, den økes nå betydelig.
Hvis et parti én eneste gang oppnår under 5 000 stemmer nasjonalt så kreves det nå signaturer tilsvarende 1 % av stemmeberettige per fylke man vil stille liste i. Det betyr nesten 40 000 underskrifter nasjonalt – og hver velger kan kun signere for ett parti.
Dette har effektivt fjernet 11 av 27 partier fra forrige stortingsvalg til å stille på nytt.
Samtlige av de pårørte partiene mener dette vil være kroken på døra, og at de nå blir nødt til å legge ned. Ingen ser for seg å klare å det nye kravet. Spesielt på bare halvannet år heller enn de fire som loven er ment å gi, ettersom valgloven ble innført midt i en valgperiode.
I dommen fra Oslo tingrett ble det fastslått at loven innebærer «betydelige endringer», men at disse likevel ikke strider med Grunnloven.
Retten anerkjente imidlertid at de nye kravene er uvanlig strenge i internasjonal sammenheng, samt at de bryter Veneziakommisjonen som omhandler valg og demokrati. Likevel avviste retten småpartienes krav om midlertidig forføyning for å la dem stille til valg i påvente av rettslig avklaring.
Les også: Tapte i retten: Flere partier nektes deltakelse etter ny kontroversiell valglov
Rokade: En vei til valgdeltakelse
Lysglimt Johansen har nå formelt bedt Borgarting lagmannsrett om å prioritere ankesaken over en annen straffesak mot ham som er berammet til 14.-27. mai. Han argumenterer for at en slik rokade er nødvendig fordi en dom i juni fortsatt vil kunne rekke å påvirke valgprosessen, ettersom valgstyrene har frist til 1. juni med å godkjenne lister.
Hvis anken behandles i vanlig rekkefølge, risikerer saken å bli avgjort så sent at det blir irrelevant for valget.
Dersom lagmannsretten innvilger rokaden, kan det føre til en dom som gir partiene mulighet til å stille, forutsatt at de sender inn listeforslag innen fristen. Alliansen har derfor oppfordret alle småpartier til å sende inn lister, selv om de foreløpig ikke oppfyller kravene, for å kunne påklage eventuelle avslag til Riksvalgstyret og sikre seg et juridisk grunnlag for videre kamp.
En av de store utfordringene er at småpartiene ikke kan klage på valgstyrets vedtak dersom de ikke har stilt liste. Dette skaper en absurd situasjon der de partiene som rammes av den nye loven mister sin klagerett før de får den, fordi de ikke fikk stilt til valg – nettopp på grunn av den samme valgloven de ønsker å klage på.
Det er et valgteknisk og juridisk paradoks som fratar Andre-partiene klagerett.
Dette er en av hovedgrunnene til at Lysglimt Johansen argumenterer for at ankesaken haster. Han mener at domstolen nå har et demokratisk ansvar for å rydde opp i dette rettslige tomrommet før valget, slik at Andre-partiene får rukket å stille en liste og deretter klage på valgloven.
Les også: Anmelder Trettebergstuen for korrupsjon: – Vi må ha likhet for loven
Veneziakommisjonen og grunnlovsstrid
I dommen fra Oslo tingrett ble det pekt på at de nye kravene strider mot Veneziakommisjonens retningslinjer for demokratiske valg. Veneziakommisjonen advarer blant annet mot at underskrifter til valg skal lagres i statlige databaser, slik det nå gjøres i Norge.
Domstolen fant likevel ikke at dette var nok til å erklære loven grunnlovsstridig.
Lysglimt Johansen og de andre småpartiene mener imidlertid at summen av barrierene – det høye underskriftskravet, den digitale registreringen, mangelen på klageadgang og at loven ble innført med tilbakevirkende kraft – utgjør et brudd på Grunnloven § 49, som gir folket rett til å velge sine representanter.
De hevder også at tilbakevirkende kraft i praksis gjør loven grunnlovsstridig etter § 97 «Ingen lov må gis tilbakevirkende kraft», ettersom partier som tidligere var innenfor den lille sperregrensen etter valget i 2021 og dermed i mer enn to av totalt fire år mellom Stortingsvalget og som da forberedet seg på neste Stortingsvalg, plutselig mistet retten over natten ved politisk vedtak. Dette gjorde også at de mistet halvparten av tiden på å skulle samle det uoppnåelige antallet nærmere 40 000 signaturer.
Hans Jørgen Lysglimt Johansen advarer mot Stortingets svært strenge krav, og trekker likhetstegn til autoritære, antidemokratiske regimer Norge ikke ønsker å sammenlignes med.
– Stortingspartiene trekker opp stigen etter seg. Det hele må ses i et større bilde. Det er i det vesentlige det samme som skjer i Norge som skjer i Romania. De etablerte definerer en smal korridor som er «demokrati» som i det vesentlige er dem selv, sier Lysglimt til iNyheter.
Samtidig understreker han at det tross alt er blant partiene utenfor Stortinget man finner reell systemkritikk med utfordring av makthavere, etablerte tankemønstre og praktisk politikk.
Les også: Tapte i retten: Flere partier nektes deltakelse etter ny kontroversiell valglov
Maktens utfordrere finnes utenfor systemets forhandlingsbord
– Vi må huske at i Norge mener stort sett alle stortingspartiene og stortingspolitikerne det samme. Det er en ekstrem ensretting. All virkelig opposisjon i Norge finnes i partiene utenfor stortinget. Det er derfor disse må stoppes, sier han til iNyheter.
– Et demokrati er ikke bedre enn hvordan de som sitter med makten behandler opposisjonen, avslutter Lysglimt.
Påstanden underbygges av det faktum at det er populistiske Alliansen, kapitalistiske Liberalistene og kommunistiske NKP som er blant de nasjonale partiene som blir rammet.
Loven gjør det dessuten svært utfordrende å drive regionale partier med bygdelister ettersom til og med lokale lister med rent flertall nå må ut og samle underskrifter for å «dokumentere» oppslutning – om de så sitter med ordføreren. Loven legger dermed opp til at lister som vil stille til valg må effektivt være underbruk av de store partiene, ettersom eneste kriterium nå er Stortingsvalg på landsbasis.
Dermed sementeres makt, politikk og verdisyn utelukkende innenfor allerede eskisterende rammer av etablerte parti på Stortinget.
Valgloven kritiseres således av Liberalistene å ha blitt et «franchise-system».
– Målet var jo å tilby noe annet, et reelt alternativ. Ideer som det å gjøre reelle innhugg i offentlig forbruk, sparke haugevis med ødeleggende byråkrater og redusere skatter og avgifter over hele linja. Det var jo helt uhørt i Norge da Liberalistene ble etablert. Nå har derimot mange av våre ideer og tiltak blitt mer mainstream og selv serieløgnerne på Stortinget har begynt å flørte med dem, sier Liberalistene-partileder Arnt Rune Flekstad til iNyheter.
Hva som skjer videre for de rammede småpartiene er usikkert. Men kampen mot systemet har så vidt begynt.
– Lørdag 26. april vil vi avholde vårt landsmøte. Vi får se om det blir et gravøl, starten på noe nytt eller en videreføring i andre former. Det er jo lov å håpe at lovverket igjen endres i fremtiden, og mange medlemmer har utvist stor frustrasjon og sinne over å tvinges til å legge ned og da la motstanderne vinne, sier partilederen videre.
Uansett hva som skjer, anbefaler Flekstad Norges velgere å fortsette å utfordre maktmenneskene og systemet.
– Vi som ønsker et friere Norge, et Norge med færre karrierepolitikere, et Norge hvor du ikke betaler brorparten av inntekten din til skattekassen og et Norge hvor staten ikke er det største hinder i livet ditt, må bli flinkere til å få ut fingern. Til å slutte å stemme på de som hver gang svikter. Til å tørre si hva vi mener og synliggjøre at ikke alle er røde, blå eller grønne sosialdemokrater her ute. Da kan det kanskje bli resultater å få og mulighet til å presse status quo ut på sidelinja, avslutter liberalisten.
Les også: Ny valglov: Stortingspartiene er antidemokratiske
De vinner slaget, men kampen er ikke over
Den nye valgloven har nå skapt en situasjon der politiske alternativer forsvinner fra stemmeseddelen. Dersom Borgarting lagmannsrett ikke godtar rokaden, vil avgjørelsen være avgjørende for politisk mangfold i Norge for årene som kommer.
Vegard Nøtnæs, nestleder i Liberalistene, har lite håp om medhold, men mener det er prinsipielt bra at valgloven blir prøvd for retten.
– Så lenge valgloven består med denne innretningen ser jeg ikke stort håp for langsiktige småpartier. Vi kan regne, så vi har for lengst lagt opp til å avslutte partidriften, sier han til iNyheter.
Nøtnæs har på sin side heller ikke gitt opp arbeidet. Så selv om det skulle gå mot en nedleggelse så vil ideen om og politikken bak Liberalistene bestå.
– Vi ser for oss å drive de aktivitetene som ikke er direkte knyttet til valg og valgkamp gjennom en enklere medlemsforening, sier han, og peker på arbeid knyttet til det sosiale og nettverk, samt konferanser, kampanjer, innholdsproduksjon og så videre.
Noen medlemmer i Partiet Liberalistene har dermed lansert Foreningen Liberalistene og podcasten Sidelinja.
– Målet vårt var alltid å påvirke politikken, så da får vi finne andre måter å gjøre det på enn å delta direkte i de demokratiske prosessene. Det har de etablerte partiene dessverre gjort umulig.
Norges Kommunistiske Parti har derimot valgt å gi et lite forsøk på å samle signaturer, til tross for at også de har meldt at de må legge ned. Signaturer til NKP kan underskrives her.
Hans Jørgen Lysglimt Johansen har på sin side ingen klare svar på hva som skjer videre for Alliansen – Alternativ for Norge, utover at de hvert fall skal starte en kryptobank hvor Alliansen skal utstede egne penger. Enn så lenge har han viet sin energi til å motkjempe systemet rettens vei.
Les også: – Offentlig sektor kan reduseres fra 64 prosent av BNP, til rundt 30
Hva skjer nå?
Borgarting lagmannsrett har ennå ikke avgjort om de vil innvilge rokaden. Professor Eirik Holmøyvik, Norges representant i Veneziakommisjonen, har bekreftet at retten har full frihet til å omrokere saker, men at dette er uvanlig.
Samtidig oppfordrer Lysglimt Johansen til å sende inn krav om at ankesaken behandles først. Hvem som helst kan sende en slik forespørsel til Borgarting lagmannsrett, og det oppfordres til at organisasjoner, velgere og partier gjør det for å legge press på systemet.
Dersom rokaden innvilges, kan det føre til en raskere domsavsigelse som gir partiene mulighet til å stille til valg i 2025. Dersom den avvises, kan saken dras ut til etter valget, noe som i praksis vil bety at småpartiene forblir utestengt.
Artikkelforfatter er medlem av Liberalistene.