Dette er et eksternt innlegg og gir uttrykk for skribentens meninger.

En våpenhvile i Gaza nå løser ingen problemer, men er en garanti for at det blir mer blodsutgytelse senere.

Det har Hamas lovet, 7. oktober skal gjentas.  Ad infinitum, inntil Israel er slettet fra kartet.

Det er ganske uforståelig at krigens start synes glemt etter 6 måneder og at det stilles krav til den som ble angrepet.

Man er moralsk indignert og vifter med en belærende pekefinger og vil at den angrepne part skal sloss med venstre hånd og den høyre bundet bak på ryggen. Angriperen derimot stilles det ikke krav til. Den angrepne skal følge visse regler (som delvis finnes opp underveis) mens angriperen seiler klar av sine valg som rent faktisk er årsaken til den tragedien vi ser. Og pålegges ingen regler! Gisseltaking er OK? Den angrepne demoniseres, som når Dagsavisen i en leder 16.3. snakker om Israels «hevnaksjon» i Gaza.

En hel redaksjon har altså ikke fått med seg at et land er angrepet og svarer med å ville fjerne den militære trusselen for å unngå de gjentakelser som angriperen har varslet. Det er ingen hevnaksjon, det er en særdeles krevende militær utfordring fordi angriperen opptrer i sivil, og gjemmer seg og sitt militære utstyr blant og under sivilbefolkningen. Det er villet. Det Hamas f.eks. ikke vil er å la sivilbefolkningen bruke flere hundre kilometer med tunneler som bomberom. For Hamas er døde palestinere mer verdifulle enn levende palestinere. Det er realiteten. Og noen palestinere begynner omsider å skjønne det, men det kommer ikke til å ha noen innvirkning på realitetene på bakken i dag. Det er imidlertid mange europeere og amerikanere som synes å ha problemer med å skjønne det.

De som i disse dager demonstrerer mot situasjonen på Gaza og for Hamas i europeiske byer er så sannelig ikke pasifister. De er ikke mot vold generelt, de både truer og banker opp. Men de er veldig selektive i sine protester. De var ingen steder å se da syriske myndigheter drepte titusenvis av egne borgere, eller da Syria bombet palestinske flyktningeleire i Syria. Jemen eller Sudan har ikke utløst demonstrasjoner i Europa, selv ikke det morderiske regimet i Iran har fått dem ut i gatene. Med andre ord, de har ingen troverdighet. Indignasjonen er påtatt, og så kan man undre på hva som egentlig er motivasjonen….

Dersom Churchill hadde inngått en våpenhvile med Hitler, hva ville da ha skjedd?

Etter Pearl Harbor var det aldri snakk om våpenhvile. Japan ble bombet sønder og sammen og Hiroshima og Nagasaki ble det endelig punktum i en lang krig, en krig med svært mange sivile ofre. 

I Gaza derimot skal de opprinnelige ofrene oppføre seg annerledes og rette seg etter mennesker som opplagt ikke vil dem vel, for å si det forsiktig. Hvorfor skal den angrepne part akseptere en fremtid hvor 7. oktober vil bli gjentatt?

Hvorfor kan noen land ikke akseptere resolusjoner hvor det vises til hvordan det hele startet? Hvorfor kan man ikke fordømme Hamas for det de gjør med sin egen sivilbefolkning? Og når det blir klart at sykehus er blitt misbrukt så blir det plutselig ganske taust. Ingen gjennomfører en militær operasjon på et sykehusområde i 14 dager dersom det kun er leger og pasienter til stede. Mange, også i FN-systemet, må ha visst, lenge, og det gjør ikke saken bedre.

Hvorfor er verdenspressen samlet omkring Gaza i månedsvis, mens f.eks. katastrofen i Sudan som berører fire ganger så mange mennesker knapt nevnes med et ord? Ville 6 måneders pressedekning av Sudan ha påvirket situasjonen i Sudan? Det tror jeg det ville, men spørsmålet er hvorfor denne dekningen uteblir og alt dreier seg om Gaza, måned etter måned. Jeg tror dessverre at israeleren har rett som sa at «noen vil oss ikke vel».

Det er helt på sin plass å bli sjokkert over hva man ser på TV, det er en tragedie av dimensjoner, men det er ikke på sin plass å la seg rive med av sine følelser og slutte å tenke. På trygg avstand fra all elendigheten burde det faktisk ikke være altfor vanskelig, de som er midt oppi det hele har i så måte en større utfordring. Og det er overhodet ikke betryggende at våre politikere lar seg rive med av sine og velgernes følelser. De er da vitterlig betalt for å holde hodet kaldt. Og kan de ikke holde hodet kaldt om ting som skjer langt borte og huske hva som skjedde for 6 måneder siden, hva da om noe skjer her? Tanken er skremmende!