Men direktivet er utvannet.
Det er det såkalte Byggenergidirektivet, «revidert direktiv for bygningers energiytelse», som nå har passert Ministerrådet. Norge er forpliktet til å implementere direktiver gjennom EØS-avtalen.
For noen måneder siden raste diskusjonen, og sinnet, over direktivet på sosiale medier.
Målet med direktivet er at boligene skal bruke mindre energi – hele 22 prosent innen 2035.
Normalt er det slik Europaparlamentet og Ministerrådet godkjenner det fremforhandlede resultatet i Kommisjonen. Men på fredag var det dramatikk i Ministerrådet. Der ble det en utvannet versjonvedtatt med et knapt flertall, skriver Energi og klima.
Italia og Ungarn stemte imot den endelige teksten, mens Kroatia, Tsjekkia, Sverige, Slovenia og Polen unnlot å stemme.
Det er ikke bare i Norge at direktivet har vært omdiskutert. Kravene ville innebære en rekke dyre oppdrageringer.
Huseierne har tidligere anslått at det vil koste fra 500.000 kroner å gjøre utbedringer som løfter en bolig flere energiklasser. Klassene går fra A til G.
Et av forslagene fra Kommisjonen var kravet om at de 15 prosent dårligste bygningene skulle renoveres til en «minimum energistandard.» Den skulle være lik for hele EU og EØS.
Men i kompromisset skal det settes en «referanse for hvert EU-land, som gir medlemsstatene en større frihet til egne tilpasninger;» skriver Energi og klima.
De mener dette er en klar «utvanning» av forslaget.
Innen 2026 skal hvert land lage sin egen plan for å redusere gjennomsnittlig bruk av primærenergi i boliger med 16 prosent frem til 2030 og med 20-22 prosent frem til 2035. Det skal tas hensyn til nasjonale forskjeller.
Men det kan fortsatt blir dyrt.
Huseierne mener staten må se på ulike former for støtteordninger.
– Gitt man skal etterisolere og bytte vinduer, kan det bli fra en halv millioner og oppover per bolig, sier Carsten Pihl, leder for politikk, samfunnskontakt og bærekraft i Huseierne, til Nettavisen.
Også boligprisene kan påvirkes og forskyves.
– Dersom slike krav innføres, er det naturlig å anta at boliger med god energiytelse vil bli mer attraktive, mens boliger med dårligere energiytelse vil bli mindre attraktive, sier Mette Borger Fyksen i Advokatfirmaet Thommessen.