Undertegnede har vært på festival i Norges eldste by Tønsberg. Jeg snakker om Slottsfjellfestivalen. Festivalen er en av de mer kjente festivalene i Norge, og har vært avholdt siden 2003.

Tradisjonelt har festivalen holdt til på nettopp Slottsfjellet, derav navnet. Men i år har festivalen flyttet ned i sentrum av byen.

Vanligvis har festivalen hatt et tilskuerantall på rundt 60.000, og antallet vil vel trolig også være rundt der i år også.

Slottfjellfestivalen har vært et springbrett for flere i dag kjente artister, som f eks Nico & Vinz, Suzanne Sundfør, Highasakite og Kvelertak.

Det gjenstår å se hvilke artist(er) som etter dette årets festival kan skrive seg inn i norsk pop-historie.

Undertegnede har i år bare vært tilstede på èn av dagene, fredag, hvor allerede kjente artister stod på plakaten. Disse var amerikanske Machine Gun Kelly, Sondre Justad, svenske Zara Larson og Klovner i Kamp.

Tidligere på dagen spilte The Reytons, Ramon, Synne Vo, JID, Marstein, HOV1, Honningbarna, Miss Li, Yaya Bey, Jon Ranes, Torine, Meduza, Miss Fusion, Kamelen, og Alesso. Disse fikk ikke undertegnede med seg. 

Festivalen består av tre scener. Kongescenen, Baglerscenen og Verftet, hvorav Kongescenen er den største og selvsagt forbeholdt de artistene som trekker flest besøkende. I år var amerikanske Machine Gun Kelly (forkortet MGK for enkelthets skyld) hovedattraksjonen, og også den artisten som fremkalte mest høylytt skriking og størst entusiasme. 

Da undertegnede omsider kom seg til riktig sted (dette tok meg rundt en time når jeg allerede hadde kommet til Tønsberg) var det Klovner i Kamp som skulle underholde publikum på scenen med navnet Verftet.

Tilstede var det trolig 4-500 tilhørere.Og disse var godt kjent med Klovnenes materiale, da de fleste sang med da de aller mest kjente låtene ljomet ut over menneskemengden.

Alle bilder er tatt av Pål Holden.

På Kongescenen står Sondre Justad nå klar for å presentere seg og sin musikk. 

Det har nå samlet seg en ganske stor mengde mennesker på plassen foran scenen. Kanskje rundt 1000 menesker. Stemningen er god. Justad har tidligere hatt en utfordring med «tafsing» når han crowdsurfer blant publikum. Om det var en utfordring denne kvelden er for meg usikkert, da jeg stod på ganske stor avstand under den seansen.

Justad har også en egen plass ute i mengden hvor man har en stige som han bruker flittig til å komme litt over menneskemengden med.

På slutten av konserten er det duket for noe spesielt på scenen. En ung mann frir til sin utkårede, får sitt ja etter litt nøling (kanskje for å holde på spenningen 🙂) og publikum viser sin begeistring med stor iver.

På Baglerscenen er det nå duket for svenske Zara Larson. I den lave solen som nå ligger over festivalområdet har trolig rundt 1000 mennesker samlet seg. Disse har forflyttet seg fra Kongescenen. Zara Larson har et imponerende sceneshow med fem dansere på scenen.

Disse bidrar mye til stemningen rundt det  hele. Energien er upåklagelig. Publikum får på rekke og rad Larsons velkjente hits som Never forget you, Lush Life (som også er tatovert på Larsons arm) og Symphony.

Etter en times tid med svetting i ettermiddagssolen, begynner publikum å bevege seg over til Kongescenen igjen.

Mens dette pågår gjøres de siste forberedelsene for Machine Gun Kelly på hovedscenen.  Og det sier seg selv at MGK måtte stå på denne scenen. Han var kongen denne dagen. Ingen tvil om at de fleste var her på grunn av nettopp ham.

Jeg har nevnt i tidligere anmeldelser at artister i dag har en mye større frihet til sympiose med publikum. Dette takket være teknologien. Vokalistene kan rett og slett bevege seg hvor de måtte ønske uten å tenke på at de er koblet til en forsterker med en kabel. Og akkurat dette benytter MGK seg av til fulle.

Litt ut i konserten forsvinner han ned fra scenen og dukker opp midt blant publikum. Det tar en stund før folk får med seg dette, men når det skjer så blir det litt kaotisk i menneskemengden. Og artistens livvakter får et svare strev med å holde tritt med artisten.

MGK lar publikum nyte de fleste av hans mest kjente låter som Home, Emo Girl, Bad Things, Rap Devil og siste store hit Pressure.

På scenen med MGK står en artist som har sin egen karriere også. Jeg snakker om hans kvinnelige gitarist Sophie Loyd. Hun er tydeligvis populær blant folket, for hun får stor applaus da hun drar noen saftige gitarriff med tilhørende hodesleng og hårflagring.

MGK holder på til solen forsvinner ned under horrisonten,noe som ikke legge noen merkbar demper på stemningen blant publikum.

Noe de glade festivaldeltagere kanskje ikke så ofte tenker på er de som passer på dem. At alle kommer seg trygt gjennom festivalen, og hjem i god behold.

Undertegnede slår dermed et slag for disse viktige menneskene og deres svært viktige oppdrag. Uten sikkerhet ville disse festivalene forholde seg helt annerledes, og mange foreldre ville hatt store problemer med å sende sine unge håpefulle på festival.

Når undertegnede omsider forlater festivalområdet, er det også noen andre som fortjener ros. De frivillige som står på både før, under og etter festivalen. Spesielt i etterkant er det mange «drittjobber» som må gjøres.