Utviklingsminister Anne Beate Tvinnereim og SMK har iverksatt egen «slagplan for å trylle fram flere bistandsmidler,» skrev Dagbladet etter fremleggelsen av statsbudsjettet.
Flere statsråder fryktet angivelig reaksjoner på norsk bistandspolitikk når de skulle ut på reise.
Bakgrunnen var at Norge «bare» skulle øke bistandsbudsjettet med 2,5 milliarder. Og hvis man skulle oppfylt 1 prosent målet (1 prosent av BNI) skulle det vært økte med 16,5 milliarder til nesten 60 milliarder totalt. Inntektene fra salg av olje og gass har nemlig økt så mye.
Dermed havner Norges bistand ned mot 0,75 prosent av BNI.
Opplysningene om regjeringens plan og å øke bistandsbudsjettet og statsrådenes angivelige frykt, fikk FrPs stortingsrepresentant Christian Tybring-Gjedde til stille skriftlig spørsmål til utviklingsministeren:
– Er det slik at norske statsråder skyver Norges bistandsbudsjett foran seg når de møter kolleger i utlandet?
Han begrunnet spørsmålet på denne måten:
«FrP har lenge hevdet av bistandsbudsjettet gjør det mulig for norske statsråder å fremstå som godhetsposører i møte med kolleger i andre land. Dette ar ulike regjeringer benektet. Dagbladet 10 oktober bekrefter imidlertid at FrP har rett i partiets antakelser. Der skriver avisen sitat, «flere statsråder frykter reaksjoner på norsk bistandspolitikk når de skal ut på reise» og videre at «de ekstra midlene gir statsråder et bistands-lyspunkt å nevne i møte med utenlandske kolleger».»
Tybring-Gjedde spurte 12. oktober, Svaret kom 19. oktober.
iNyheter gjengir svaret fra utviklingsminister Anne Beathe Kristiansen Tvinnereim i sin helhet. Så kan man selv gjøre seg opp en mening om spørsmålet ble besvart, eller ikke:
– Bistanden brukes til å investere i bærekraftsmålene, i tråd med regjeringens prioriteringer i utviklingspolitikken. Statsråder som representerer Norge i utlandet fremmer norske prioriteringer og verdier. Engasjementet for å forene klima- og utviklingspolitikken, å bekjempe fattigdom og ulikhet og å styrke matsikkerhet, fornybar energi, næringsutvikling og gode skattesystemer, så vel som kvinners rett til å bestemme over egen kropp, er del av dette.
– I utlandet kan man oppleve både positive og negative reaksjoner på norsk politikk. I en situasjon der Norge tjener på ekstraordinært høye energipriser må vi være forberedt på å møte visse forventninger internasjonalt til hvordan vi bruker de ekstra midlene.
– Norge deltar i OECDs utviklingskomité og rapporterer årlig inn beløpene som gis til ulike innsatser som kan klassifiseres som offisiell utviklingsbistand (ODA). OECD benytter dette i sine statistikker og oversikter. Land som oppfyller eller overstiger målet kan tjene som eksempel for andre, slik at den samlede innsatsen blir størst mulig. Jo mer andre bidrar, jo mer vil det enkelte land kunne oppnå med sine midler.
Regjeringen med «hemmelig plan» for å øke bistandsbudsjettet: Er det nordmenn de vil lure? (+)