Dette er et eksternt innlegg som gir uttrykk for skribentens meninger.

For meg er ikke dette en kamp for menn og fedre.

For meg handler dette om barnas selvfølgelige rett til å få vokse opp med like mye tid med mor OG far, slik at barna får mulighet til å motta hverdagsomsorg fra begge sine foreldre.

Så er det slik at menn diskrimineres på mange områder, menn blir også ofre under den uretten domstolene påfører barna i barnefordelingssaker.

La meg understreke at hundredevis av fedre blir drevet til selvmord (årlig?), dette er selvfølgelig ikke på noe vis akseptabelt.

De fleste av disse mennene som blir drevet til selvmord, har i mange tilfeller stått alene mot statsmakten, mot NAV, statlig familievern, statlige psykologer og ikke minst mot de som har det overordnede ansvar for å ivareta og sikre at ikke urett skal kunne skje i Norge, nemlig domstolene.

Nå finnes det jo knapt menn lengre. De fleste menn har blir «goomet» til å miste sin maskulinitet. De oppfører seg som underlegen, underdanig og kuet, med luen i hånden klynker de som små redde hundevalper i fåfengt håp om å FÅ noen smuler rettferdighet.

Hva pokker er dette for krek da, menn med gode maskuline kvaliteter kan en vel knapt kalle dagens menn?

Dagens menn våger ikke å gjøre det som må til for å sikre sine barn sårt nødvendig hverdagsomsorg fra sin pappa.

Vel, jeg vet om mange fedre som har kjempet innenfor domstolenes riggede maktsystem. De fleste har tapt kampen om barnas rett til hverdagsomsorg fra både mor OG far.

Det mest merkelige med menn i dag, er at de viser seg ufattelig villig til å ta imot urett fra et system hvor barna deres er forhåndsdømt til å bli fratatt muligheten til å oppleve hverdagsomsorg fra sin pappa. Det er nærmest som mirakler at det ikke skjer annet enn at menn «velger» selvmord som den endelige løsning.

Menn av i dag aksepterer at deres barn går til grunne heller enn å stå opp mot et system som er direkte barnefiendtlig.

Resultatet er at menn kaster sine barn inn i de tog som så kjører barna mot dårligere liv på alle målbare livskvalitetsparameter.

Samtidig så setter menn seg selv frivillig inn på de tog som kjører de til galgen. Noe som er forståelig, men allikevel utilgivelig.

For enten står du opp mot urett som rammer uskyldige barn, gjør det som må gjøres, eller så er du rett og slett verken en bra nok mann og far, eller kvinne og mor.

Når stadig flere menn slutter å kjempe mot urett, er de tydelige resultatene stadig raskere forfall på de fleste områder i samfunnet.

Først faller de menn som ikke en gang er menn nok til å våge å si ifra, de menn som i sin feighet ikke en gang våger å uttrykke enighet når andre peker på den urett som rammer uskyldige barn.

Det er så enkelt som at hvis du er mann, da kjemper du for de uskyldige barna, koste hva det koste ville.

I så måte er noen sannferdige ord eller tegninger kun et lite bidrag i kampen for barnas rett til hverdagsomsorg fra både mor og far.

Ord og bilder er kanskje mest egnet til å avsløre hvem som enda har rester av maskulinitet i behold. Det samme gjelder for kvinner. Enhver kvinne som ikke velger å sette egne følelser og behov til side til det beste for barna, har i realiteten byttet ut sine feminine kvaliteter med motbydelig egoisme.

Når mer enn 46.000 barn blir hindret i å få være med sin egen pappa en helt vanlig måned i Norge i dag, da vet vi at det er noe alvorlig galt med kvinners omsorgsevne. Kvinner har ofret sine beste feminine egenskaper og omsorgsevne til fordel for noen skarve kroner og litt søsterlig sympati, noe som kun er mulig med domstolenes hjelp.

De fleste menn av i dag har frivillig valgt å la seg redusere til ynkelige tiggere under en brutal og barnefiendtlig domstol.

Det at mange, både kvinner og menn synes at noen sannferdige ord og tegninger blir så alt for meget, understreker bare mitt poeng.

Kvinner og menn av i dag er i det store og hele motbydelige når det kommer til barnas beste. Menn som feige krek, kvinner som egoistiske, selvsentrerte skapninger.

Til slutt vil jeg bare, mest av høflighet for ikke å ødelegge den gode stemningen, få gratulere med mannsdagen og vel overstått farsdag.