Dette er et eksternt innlegg og gir uttrykk for skribentens meninger.
NRK har blitt 92 år. Det er ikke rart at gangsynet svikter. Arkivet er rikt og fornøyelig, men fremtredenen er ofte falsk og selvskrytende, i beste fall bare glemsk og pompøs. Du tilgir oldefars enetale. For han har jo ikke så lenge igjen, stakkar.
Debatten på NRK 18.11, som burde hatt tittelen: NRK vs Alternative Medier, der Solvang holdt et innledende foredrag om hvor redelig NRK jobber, før han slapp til det som etter hans introduksjon hørtes ut som sikkerhetsklarerte liksomredaktørstyrte medier og uetterrettelige samfunnsskikkelser, var av den bisarre sorten. Noe oldefar kunne ha sagt mens selskapet tiet og hysjet på hverandre.
Slik var det: Disse – på venstre side i debattstudioet skulle ikke si noe kontroversielt, om for eksempel klima. Og det hørtes ut som de var instruert i å skjule sin rasisme. I hvert fall den neste timen. Det var en helt utrolig monolog Solvang ga til det norske folk. En der han kanskje balanserte mellom indre samtaler på NRK-bygget og samtidig posisjonerte seg for sin egen fremtid uten NRK. Det er tross alt ikke lenge siden han promoterte seg selv i beste taletid som frilans, på NRK Debatten – statskanalen uten reklame.
Ness og Lurås
Ole Asbjørn Ness’ øyeblikk på Debatten i februar 2025 er stor, men hysjet NRK-historie. Ness nektet å godta premisset SV-nestor Lysbakken kastet ut mot ham. Ness sa med stoisk utestemme helt utenkelige ting som selvsagt ikke ble debattert videre i det porøse NRK-studioet. Han ville ikke bli belært av en sosialist. Hvor utrolig spennende er ikke det som et tema? Men slik har Debatten og den større debatten dessverre blitt. Regisserte korte øyeblikk som skaffer oppmerksomhet og støy. Aldri innsikt.
Ness drepte seg selv som NRK-deltager og skapte seg selv som en av Norges mest lyttede til Podcaster, når det gjelder kategorien politikk – helt i toppen. NRK er fienden, sier Ness. Satiriker, prisvinnende forfatter og journalist. NRK er Makta og makta. Selvsagt er de fienden for en stand-up-komiker og intellektuell. Han vet hvor det må skytes mentalt i dagens Norge.
Det interessante er at partiledere, fremtredende politikere fra Rødt til FrP, samfunnsstemmer, akademikere og kunstnere står i kø for taletid hos Ness’ podcast. Da snakker de på iNyheter. Da godtar de Helge Lurås som redaktør. Lurås som har pressestøtte for sin redaktørstyrte avis. Hvorfor kan ikke NRK godta ham, Lurås som de i mange år brukte opptil flere ganger i måneden som ekspertkommentator?
Nå må Helge Lurås med flere «sikkerhetsklareres» av Solvang i en nesten ti minutter lang monolog om hvor ærlige NRK egentlig er. Det før NRK står liksom til doms og unnskylder det som fremstår som helt bevisste feilgrep. Det er som NRK brukte Lurås, Teigen og Doktor Stockmann, jeg mener Simen Sandelien, for å vise at de egentlig er til å stole på, de bare glemte å sjekke om BBC hadde gjort jobben sin, for det er vanligvis greit å bare oversette det BBC skriver. Men nå beklager vi, og for å vise hvor troverdige vi er bruker vi debattantenes tid til en forelesning om presseetikk. For dette kan vi.
Troverdige medier i samrøre med Faktisk.no
Underlig da at når Trine Eilertsen, Aftenpostens redaktør, muligens gikk litt utenom skriptet og anklaget Lurås for ting hun visstnok ikke kunne si på NRK, så ble det hengende i luften. Hun sto der selvrettferdig, for Aftenposten er ikke felt i PFU siden 2018. Dog har de nylig begynt å la Aschehoug skrive leserinnlegg med falske identiteter. Uansett, var det ikke omtrent da Fatisk.no ble opprettet av medieeiere, særlig dem på den høyre siden i Solvangs studio. Et fint samrøre der de intern virker å skille mellom troverdige medier med 90+ % bak betalingsmur – som Aftenposten, og andre som oftest blir felt i PFU, som VG og NRK. Likevel snur Solvang seg til Lurås og sier at: Deg kan vi ikke melde inn til PFU!
Men Lurås har ikke søkt medlemskap i redaktørforeningen. Akkurat som Ness ikke har søkt medlemskap i den en gang ærverdige Forfatterforeningen. De er kanskje ikke ungdommer, de to redaktører i iNyheter, men de tilhører en annen generasjon enn NRK, kommunisten Solstad og den borgerlige opportunisten Bjørneboe. Noe skjer i Norge og verden. Noe NRK benekter.
Solvangs exit
I det minste burde NRK ha sagt i Solvangs disclaimer at: «Her kommer en stemme vi før trodde på, Lurås, men vi gjorde ikke grundig nok research i sjelen hans, så vi måtte la ham vandre alene i mange år, men nå er han tilbake i regi av vår skole om Medier og redelighet. Mest som et eksempel på at du – som Danby Choi, ikke skal tro at du er noe, for da kan du faktisk skape et ungt medium som står på egne økonomiske ben. Ikke som oss – NRK – og forresten så stikker jeg nå. Blir selvstendig jeg også. Får mer lønn. Morna NRK!»
NRK og debatt
Før var selvstendige stemmer interessante for NRK. Det var da NRK fremmet programmer med innsikt og innblikk i verden rundt seg. De tok seg tid til å høre på løse kanoner som Dag Solstad og refsende stemmer som Jens Bjørneboe. Selv hadde de i mange år en sjef som var fyndordets mester i Einar Førde. Og ett eller annet sted i alt dette fra NRKS storhetstid på 70- og 80-tallet sa noen fra gamle Rødt at «Sauer er ålreite dyr». Alle typer stemmer slapp tydeligvis til. Og selv om unge i dag ikke kan forstå det, så var noe av det fine i det at det kunne fungere samlende. Alle snakket om det i lunsjen neste dag.
For hva annet kunne vi se på? Svensk TV med skurrende sort/hvitt bilde? Middagshøyden til NRK var da Bobbysocks vant Grand prix. 80-tallet puffet på. Men NRK så det ikke selv. De surfet på bølgen som var på vei ned i oljefondets dyp. Men verden forandret seg. Det er slik det må være. NRK var mer og mer et bo av folk på venstresiden. Slik skapte de det nye NRK. Det som ikke er verdt å følge. Og det ser dagens unge. De ser ingen sannhet der. Skolevalgene varsler en fremtid der NRK må lobbe med FrP. Det blir interessant.
Humor, samhold og brudd
Det var: Stutum, Fleksnes, KLM, Wesensteen, Reidar og Bitten. Man kunne le av makta på NRK. Før altså, slik gjøglerne i Middelalderen viste oss, men også av Ola Dunk som endelig kunne ta charterfly til Mallorca. Senere kom generasjon ironi med Harald Eia & Co. Typisk født etter skilsmissen der NRKs partner slo opp og flyttet til Bergen, tok deltidsjobb i næringslivet og endret etternavn til TV2. Men ennå holdt Otto Jespersen på, før også han, som mange andre journalister skiftet jobb fra mediehus til mediehus. Men han sa det utenkelige. «Birger» burde merkes med en advarsel for dem som oppsøker arkivet til NRK.
Tippekampen og landskampene, Berlinmurens fall og Mandelas løslatelse. NRK var der når folk flest så verden utenfor Norge. En hånd å holde i. Tore på Sporet. Som NRK slapp glatt etter en glipp de selv kontrollstemplet og sendte på luften. Var det da sjelen til NRK forsvant? Eller da de delte Spellemannsprisen i populær og upopulær. Før visste alle hvem som hadde vunnet årets beste Lp for folkemusikk, visesang og klassisk musikk. De hadde sågar to sjangre for klassisk musikk. I dag har de ørten sjangre for sangere. Det fremmer ikke mangfold – for å si det slik.
Kvitt eller dobbelt
Husker du da det var helgeunderholdning å se på at folk som kunne noe konkurrere med seg selv om småpenger? 48 000. Litt før Hallvar Flatland lanserte Casino på TVNorge med tause Birgitte. Og apropos dobbelt, husker du da Ap hadde to partiledere i Partilederdebatten. Gro og Einar Førde. De hadde kontroll på taletiden. Og apropos Førde. Han ble sjef over sjefen. Ja, hvordan skal man ellers tolke at NRK-sjefen har dobbel så høy lønn som statsministeren? Men han hadde da vidd, Førde. «Ein lyt stella seg slik at en blir idioterklært frå tid til annan. Ellers blir livet for kjedelig.»
Han må ha sagt det før X, jeg mener Twitter, og skjermdumper. I dag er en feil, eller bare et feil ord i en setning en dødsdom i det offentlige rom. For venstresiden følger med, best eksemplifisert med EU-vennen Jonas Gahr Støre, som en gang hoppet fra Høyre til Ap da han fikk taket på kofferten til Gro, senere hopper fra sannhet/løgn til sannhet/løgn. Du er enten inne og kan doble din status i boost av likesinnede, kanskje ende på NRK, eller du er helt kvitt. Ute av det gode selskap.
De usynlige NRK-sjefene
Så kom de usynlige NRK-sjefene. De som ikke skrev noe, ikke sa noe og ikke viste seg med mindre de måtte, som regel for å forsvare NRKs mangler og feil. Thor Gjermund Eriksen var nummer en, som et ledd i den påbegynte kjeden av NRK-sjefer født av Arbeiderpartiets kontroll. Carl I Hagen får nok aldri den cred Han fortjener for å ha coinet ARK og Svenske tilstander. Vibeke Fürst Haugen ble rekruttert fra innsiden. Ikke alle kan navnet hennes. Det er ikke så rart all den tid hun ikke oppsøker offentligheten.
Og det er der vi er. Midt i en tid der NRK ikke har identitet. Der de ikke ser seg selv klart i møte med publikum. Og i tillegg bedriver de fordekt og uklar journalistikk. Det innrømte de i det minste på Debatten 18.11. Kanskje ubevisst. Dette skjer samtidig som NRK mister seere. Seerne, mange av dem nærmer seg 92 år, blir en dag 92 år. Eldes med NRK. Kan en dag ikke se på NRK. Men NRK radio er faktisk ennå ganske bra.
Kanskje kan de snart ta en prat med Fleksnes ved Perleporten. Han står sikkert fremdeles og dealer med Henki Kolstad om å komme inn i Himmelen. Si hva du vil om Fleksnes og Stutum. Men det var da NRK hadde en sjel. Nå tror jeg de dør så langsomt at de tror de lever, for å parafrasere Bertram Besigyes udødelige dikt. NRK er også udødelige.
Men har de noe å si samtiden. Noe som er sant?