Innlegget står for skribentens meninger.

Politiet må få jobbe uten unødig byråkrati.

I august møttes politikere, journalister, næringsliv og interesseorganisasjoner under den årlige Arendalsuka. Dette er et arrangement av så høy profil at politiet stilte mannsterke opp for å ivareta alles sikkerhet.

En av de som møtte opp på Arendalsuka var Subjekt-redaktør Danby Choi. Han har siden fortalt at han ble stoppet av politiet og at han ble bedt om å vise identifikasjon under Arendalsuka. Ifølge Choi, skal politiet ha sagt til ham at de stoppet han på grunn av hans utenlandske utseende. Choi er av Sør-Koreansk opphav.

Dette har skapt reaksjoner fra flere kanter. Choi selv er heller ikke begeistret, og sier til Medier24 at episoden «i beste fall kan kategoriseres som veldig uproff». LINK

Politiet svarer

Medier24 tok kontakt med Agder politidistrikt for å få en kommentar på hendelsen. Politimester Kjerstin Askholt skriver tilbake at de har forståelse for at det kan oppleves som ubehagelig å bli stoppet, men at de samtidig håper på forståelse for at det faktisk er nødvendig for å kunne gjennomføre det samfunnsoppdraget politiet har på et så høyt profilert arrangement som Arendalsuka er.

Utlendingsloven tillater politiet å stoppe mennesker som de tror kan være utenlandske statsborgere.

Vil ha kvitteringsordning

Dagbladet publiserte 22. august et meningsinnlegg på lederplass hvor de foreslår at politiet trenger en kvitteringsordning. Dette er en ordning som går ut på at politiet må loggføre når de stopper folk på gata, og at politiet må skrive en kvittering til de som blir stoppet hvor det står årsaken til at politiet valgte å stoppe vedkommende.

Dagbladet mener det er et alvorlig problem at politiet stopper folk på gaten på grunn av deres utseende. Dagbladet antyder også at dette er «systematisk rasisme» i sin artikkel.

Selv om det sikkert kan oppleves som pinlig eller ubeleilig for enkelte, så er det ikke et alvorlig problem at politiet kan stoppe folk på gaten for å slå av en fredelig og rolig prat uten å registrere hvorfor de stoppet vedkommende. Tvert imot, så kan det være en god ting om politiet har en god og hyppig dialog med mennesker fra vanskeligstilte kulturer.

Dagbladets teori om at politiet systematisk konspirerer mot etniske minoriteter krever dessuten at man må akseptere et premiss om at politiet ikke skal kunne forholde seg til den realiteten at kriminalitet forekommer i ulik grad fra ulike miljøer.

Hudfarge og kulturell tilhørighet overlapper ofte, av åpenbare årsaker. Da kan det ikke være slik at man blir stemplet som rasist om gjør tiltak i hvordan man forholder seg til vanskeligstilte kulturer bare fordi de har en annen hudfarge enn man selv har.

Mistillit er farlig

I Norge har vi høy tillit til hverandre. Sammenlignet med andre land, så stoler vi nordmenn mye på politikerne, pressen og myndighetene i landet vårt. Dette er en av mange grunner til at vi lever i et så harmonisk og fredelig land.

Men dessverre har vi utviklet en uvane for å importere problemstillinger fra vår storebror, USA. På den andre siden av dammen har de lenge rivet og slitt i tilliten til sine institusjoner, og minoriteters tillit til politiet er i dag nærmest ikke-eksisterende. En av årsakene til dette, er påstander om en rasistisk politistyrke i tilfeller hvor det ikke er dekning for slike påstander.

Dette har ført til stygge episoder og økt sosial splittelse i USA. Dette er ikke noe vi ønsker å se her hjemme.

Minoriteter og kriminalitet

Fordelen med en kvitteringsordning er dessuten kun det at vi kan få bekreftet det vi allerede har god grunn til å mistenke. Nemlig at minoriteter blir stoppet oftere enn hvite nordmenn. Tall fra SSB viser at enkelte minoritetsgrupper er merkverdig overrepresentert i kriminalstatistikker. Det vil da være naturlig å tro at det finnes skjevheter blant ulike grupper i hvor ofte de blir stoppet på gaten av politiet.

Å anklage norsk politi for å drive med systematisk rasisme kan bidra til å svekke folks tillit til politiet. Det kan i verste fall føre til at politiet utvikler berøringsangst. Dette har allerede skjedd i England, og der har konsekvensene vert katastrofale.

Unnlot å etterforske seksuell mishandling i frykt for rasist-stempling

The Guardian publiserte 12. juli 2022 en artikkel hvor de omtaler en skandale i den engelske byen Telford, hvor over 1000 barn skal ha blitt seksuelt misbrukt gjennom en periode på 40 år. En uavhengig aktør har analysert skandalen, og de konkluderte i sin rapport om at politiet har unnlatt å utføre etterforsking av saker som omhandlet seksuell mishandling da myndighetene har fryktet at de ville blitt stemplet som rasister.

Rapporten konkluderer også med at etterforsking av seksuell mishandling av barn hvor den mistenkte blir beskrevet som «asiater» eller «pakistaner» ikke har blitt utført da dette skal ha vert «for politisk ukorrekt».

Et politisk korrekt politi fremstår derfor som et langt større problem enn et politi som er fri til å stopp folk på gata for å snakke.

Å være kritisk til mektige institusjoner og autoriteter er svært viktig. Dette er ett av pressens ansvar. Men Dagbladet har ikke i dag et tilstrekkelig grunnlag for å anklage norsk politi for å drive med systematisk rasisme på en måte som er «et alvorlig problem».

Det alvorlige problemet vi bør bekymre oss for er det som vil oppstå om vi river ned tilliten til kompetente institusjoner som gjør godt arbeid, slik som det norske politiet gjør.

Politiets fellesforbund er negative til kvitteringsordning

Sigve Bolstad er leder i politiets fellesforbund, og han skriver på deres egne nettsider at en slik ordning kan vanskeliggjøre politiets arbeid.

– Vi har verdens best utdannete politi, og politiet har et stort fokus på at kontroll av personer skal foretas etter hjemler i politiloven eller utlendingsloven, ikke på bakgrunn av hudfarge. Vi mener derfor det er viktigere med tillitsskapende tiltak som forebyggende arbeid og tilstedeværelse, sier leder i Politiets Fellesforbund, Sigve Bolstad.

Kritikere av kvitteringsordningen mener at politiet vil pålegges mer papirarbeid som vil komme i veien for viktigere oppgaver politiet bør prioritere.

Politiet har som kjent mye å gjøre, og det med begrenset tid og begrensede ressurser. Da virker det ikke som en god idé å innføre en kvitteringsordning om man tar de økonomiske og byråkratiske faktorene i betraktning.

Det vil kreve en enorm folkelig mobilisering å «renasjonalisere» norsk kraftpolitikk