Dette er en kommentar og gir uttrykk for skribentens meninger.

Mantraet om at de rike blir rikere og de fattigere enda fattigere, er noe man gjerne hører fra ytre venstre. Med dagens politiske styre er det imidlertid faktisk korrekt.

Markedsanalysebyrået Ipsos gjennomfører hvert kvartal en rapport med oversikt over forventing til norsk økonomi, på vegne av Norges Bank. Forventningsundersøkelsen kartlegger inflasjons-, lønns-, valutakurs- og renteutviklingen blant økonomer i finansnæringen og akademia, partene i arbeidslivet, næringslivsledere og husholdninger.

Bakgrunnen for undersøkelsen er at Norges Bank retter pengepolitikken inn mot en stabil inflasjon, og at folk og næringslivs forventning til fremtidig prisutvikling vil spille en rolle for den faktiske prisutviklingen, skriver Norges Bank på sine nettsider.

Den ferske undersøkelsen publisert 17. november, spår fortsatt dystre tall de kommende 12 månedene:

Forventet inflasjon overstiger forventet lønnsvekst.

Snittet av de neste 12 måneders forventet prisstigning på varer og tjenester, for økonomer, arbeidslivet, næringslivslederne og husholdningene, er at det norske næringsliv og samfunn vil oppleve en inflasjon på overkanten 5 prosent.

Og samtidig som dagligvarer og andre grunnleggende levekostnader vil øke, vil folk få proposjonalt mindre å rutte med.

Les også: Venter kraftig prisvekst

Snittet av næringslivet og økonomieksperters forventning til gjennomsnittlig årslønnsvekst i inneværende år, altså lønns- og pensjonsutvikling, er på overkanten 4 prosent. Husholdningene forventer en lønns- og pensjonsutvikling på 2,6 prosent de neste 12 månedene.

Ikke bare vil folk oppleve en vanskeligere hverdag ved at de får mindre verdi for hver time jobbet målt opp mot hva de kan bruke sine opptjente ressurser på, men også verdiskapningen i næringslivet ser ut til å ville avta. 

Med et tall på 4 prosentpoeng lavere enn forrige kvartal, sier bare 16,1 prosent næringslivsledere at de forventer en bedret lønnsomhet i egen bedrift i tiden fremover, samtidig som en tredjedel av norsk økonomi forventer stagnering. Hele 47,3 prosent av næringslivet forventer at deres lønnsomhet vil bli svekket. Dette er opp dramatiske 11,9 prosentpoeng fra forrige kvartal.

Gir hard straff for dårlig økonomistyring

Folkets dom på den norske økonomien er klokkeklar: Det er AP og SP som er skyldige. Regjeringspartiene blir kraftig svekket på de siste meningsmålingene. Støre ser en oppslutning på historisk lavt nivå samtidig som Vedum kjemper mot sperregrensen.

Les også: Ny krisemåling: Ap har aldri vært målt lavere

Likevel kan ikke alt skyldes på den næringsfiendtlige politikken til de rødgrønne. En stor del av inflasjonen vi i dag ser kommer fra den enorme pengebruken til de borgerlige under koronasituasjonen.

Koronakommisjonen anslo at nedstegningene hadde en prislapp på rundt 330 milliarder kroner på tre år, noe som utgjorde omtrent 40 % av all vår skatt. Denne kostnaden ble finansiert med såkalt Keynsiansk økonomisk teori på krisehåndtering; nemlig å spytte mer penger inn i økonomien for å «skjule» manglende verdiskapning ved å stimulere til et falskt inntrykk av etterspørsel, slik at man oppnår økonomisk aktivitet for å holde hjulene i gang.

Utfordringen med denne teorien er at den baserer seg på en falsk etterspørsel i næringslivet som er finansiert av enten økt pengetrykking, eller i Norges tilfelle økt oljepengebruk og dramtisk oppblåsning av statsbudsjett, noe fører til inflasjon. Dermed vil hver krone bli mindre verdt og priser på essensielle varer og tjenester vil stige.

Man holder næringslivet i gang på bekostning av kronens fremtidige verdi. Istedenfor å ta en naturlig økonomisk krise med omstilling i markedet, velger man seigpining ved å dytte problemet inn i fremtiden.

At kostnaden av krisehåndteringen til de borgerlige ville legges på fremtidige generasjoner, ble det advart om av Erna-regjeringen – enten det var snakk om økte skatter og avgifter, eller mindre handlingrom på avkastningen fra pensjonsfondet. Inflasjonen ble det derimot snakket mindre om.

Utfordringen med denne situasjonen var at dette var en politisk skapt krise. Normale økonomiske kriser, som går i naturlige sykluser, behandles best ved å la markedet gjennomføre nødvendige korreksjoner, men det er en annen sak enn når politikerne vedtar at folk ikke får dra på jobb eller reduserer mulighetene dine til å kjøpe varer og tjenester.

Inflasjonen har vært fullstendig forventet.

De rødgrønne visste hva de måtte gjøre, men turte ikke gjennomføre

Løsningen på den økonomiske utfordringen var enkel: Man måtte stimulere til verdiskapning. Dette gjøres ved å holde tilbake på offentlige utgifter, og følgelig skatter og avgifter, slik at folk fikk brukt pengene sine i markedet, i tillegg til at man har en positiv holdning til nyetablering og gründervirksomhet.

Ideelt sett bør man også utrede muligheten for dereguleringer, spesielt i forhold den den tunge og omfattende arbeidsmiljøloven, men dette har det vært liten politisk vilje til å se på.

Regjering varslet i god tid i forveien at deres forslag til statsbudsjett ville bli tidenes strammeste. Dette var en fullstendig riktig avgjørelse, helt nødvendig for å få has på inflasjonen og for å la folk og næringsliv sitte igjen med mer av deres ressurser som kunne brukes til å øke lønn, sikre arbeidsplasser eller å investere.

Likevel så vi det motsatte skje, og vi fikk ikke bare tidenes største statsbudsjett, men også tidenes største prosentvise økning i statsbudsjett. Hva som skjedde kan man bare spekulere i, for det virket å være grei støtte i befolkningen for at det måtte til med harde grep. Til og med tidligere SV-nestleder Snorre Valen satt og diskuterte reduksjon i offentlige utgifter på radio med kutt-liberalisten Jan Arild Snoen.

Sannsynligvis vurderte regjeringen det til at det å redusere statens økonomiske omfang ville bli for upopulært blant de røde og grønne sosialistene i Rødt, SV og MDG, og at effekten ville bli mindre oppslutning og makt. Vi ser hvilke ramaskrik som har kommet av de få enkeltkuttene de faktisk innførte.

Istedenfor reduserte offentlige utgifter, ble heller skattene for næringslivet massive. Spesielt grunnrenteskatten. Bedrifter melder at dette hindrer nyinvesteringer. Bedrifteiere har flagget ut til Sveits og andre næringsvennlige land.

Det som ble skatt, kunne vært økonomisk vekst. Der vi kunne sett økt lønn, ser vi inflasjon.

Slik fikk sosialistene helt rett i at de fattige blir fattige. En ny rapport fra SSB viser at norske husholdninger i snitt har 18.000 kroner mindre å rutte med i 2022.

SETTER DU PRIS PÅ DENNE ARTIKKELEN? INYHETER TRENGER DIN STØTTE. TEGN ABONNEMENT ELLER STØTT OSS PÅ VIPPS 763291 ELLER BANK 1506.80.92768

Ny trend hos dem som blir tatt: – Folk har rett og slett ikke penger