Dette er et eksternt innlegg og gir uttrykk for skribentens meninger.
Jeg fortsetter min serie artikler om de kristne dogmene, til glede for noen og til forargelse for andre.
I løpet av de siste ukene har iNyheter publisert tre av mine artikler, der jeg reflekterer over de kristne dogmene – treenigheten og Jesus enhet med Gud, drapet på Jesus som syndoffer, og troen på at bare de rett-troende kommer til himmelen. Disse emnene har engasjert mange kristne, og jeg begynner etter hvert å forstå hvorfor mange kristne er så utrolig standhaftige i sin tro.
Misforstå meg ikke, jeg har selvsagt ingenting imot at folk holder fast på sin tro, slik den oppleves for dem selv. Det er ikke noe ønske fra meg, at folk skal forlate sin tro, bare fordi jeg forsøker å vise dem at evangeliene faktisk åpner for å forstå mange viktige spørsmål på en annen måte enn den tradisjonelle.
Og når evangeliene ganske åpenbart inneholder utsagn som ikke kan forstås på annen måte enn at det ikke kun er de rett-troende som kommer til himmelen, hvorfor er det ikke flere kristne som griper fatt i denne muligheten og innrømmer at det faktisk er håp for flere av oss? VIL de ikke at deres ikke-troende kjære, slektninger og venner skal få del i det evige liv? Det virker faktisk slik for noens vedkommende.
Enhver er salig i sin tror, sies det, og det er jeg helt enig i. Faktisk er jeg overbevist om at Gud ikke krever av oss at vi skal tilslutte oss en bestemt tro, vi står fritt til å slutte oss til våre forfedres tro, eller eventuelt å gå vår helt egen vei og finne en annen tro, som vi finner mer riktig for oss. Ja, jeg tror ikke egentlig det er noe problem for Gud at noen slutter å tro, og blir ateister.
Gud slutter ikke å tro på oss, selv om ikke vi tror på han. Og dersom Gud virkelig eksisterer, så gjør han jo det helt uavhengig av om vi tror det eller ikke.
Krever da Gud ingenting av oss? Joda, men han krever ikke av oss at vi må være rett-troende ifølge en bestemt religions dogmer. Men Gud forventer av oss at vi lever våre liv i overensstemmelse med det beste i vår tro, og det beste i oss selv.
Og i ett og alt må vi følge vår samvittighet, som egentlig er vår eneste sikre rettesnor for hva som er riktig og hva som er galt. Gjør vi vårt beste for å være gode mennesker og lever i overensstemmelse med det vi mener er rett, kan vi føle oss ganske trygge på å oppfylle Guds krav til oss.
Om man oppfyller dette, kan man være helt trygg på å få oppleve Guds barmhjertighet, for Jesus har lovet oss i Bergprekenen at Gud er barmhjertig mot de barmhjertige. Og at Gud er barmhjertig, kan selvfølgelig ikke bety at han vi la noen lide i all evighet i helvete.
Men likevel protesterer mange kristne iherdig når jeg viser til skriftsteder som helt åpenbart forteller at mange flere enn bare de rett-troende vil få plass i himmelriket. Det er ganske påtagelig hvor viktig del det er av troen for en del kristne, at bare de selv skal komme til himmelen, mens resten av menneskeheten skal lide evige pinsler i helvete.
Nå tror jo altså disse kristne at det bestialske mordet på Jesus har frikjøpt oss mennesker fra all synd, og ifølge dem kan man synde så mye man vil uten at det får en eneste følge i vårt forhold til Gud og det evige liv. Ja, bare man har den rette tror, altså tror at Jesus døde for å frikjøpe oss fra våre synder, så er det det eneste som betyr noe. Verdens verste voldsmenn, massemordere og voldtektsmenn vil, dersom de har rett tro, ha forrang hos Gud, utelukkende basert på tro, mens ethvert kjærlig, selvoppofrende og barmhjertig menneske som ikke tror, skal lide i all evighet i helvete.
For å være helt ærlig, synes jeg det er ganske ufattelig at noen kan tro på dette. Men når man diskuterer dette med de mest fundamentalistiske kristne, så er det ingen medlidenhet å spore. Noen går så langt som til å innrømme at Gud ikke egentlig ønsker at hans skapninger skal lide, men han kan intet gjøre. Vi har fått sjansen til å bli frikjøpt fra synd ved Jesu syndoffer, og griper man ikke denne sjansen, KAN ikke Gud gjøre noe.
Til det vil jeg si at det må være en fryktelig hjelpeløs og tafatt «Gud» som ikke har maktet å gi menneskene et «sikkerhetsnett» som vil sikre at ingen av oss går fortapt. Det er ikke mye ved denne fatalistiske troen som minner om en allmektig og fullkommen Gud. Om dette virkelig er riktig, fremstår Gud som kynisk, fatalistisk og brutal, og det er det stikk motsatte bildet av Gud som Jesus formidler i evangeliene.
Men hva er det som gjør at så mange kristne er helt ute av stand til å reflektere over dette bildet av en Gud som er helt hjelpeløs når vi ikke vil tro på at vi er frikjøpt for synd fordi Guds sønn, Jesus ble myrdet og torturert på bestialsk vis?
I de debattene som har vært på iNyheter i forbindelse med mine artikler, har jeg måttet innse et disse mest bokstavtro kristne på en måte er helt blindet mot å se på evangeliene med åpne øyne. De virker så fastgrodd i en bestemt oppfatning, at de rett og slett nekter å innse at evangeliene faktisk spriker i flere retninger og tidvis motsier seg selv.
Faktisk så er de skråsikre på at de selv er de eneste som tar bibelen på alvor og det synet de står for er det eneste som er tro mot teksten. Det hører til unntakene at kristne debattanter i det hele tatt vil kommentere de Jesus-sitatene jeg har presentert. De ganske enkelt overser dem. Later som de ikke eksisterer. I stedet påstår de litt angstbitersk at det er bare EN måte å forstå evangeliene på, og det er deres måte.
«Man kan ikke drive og tolke bibelen i hytt og pine.» «Man kan ikke etter eget forgodtbefinnende tolke hva som helst inn i den kristne troen,» sier noen. Og så ser de ikke at det er nettopp det de selv gjør. De har bygger sin forståelse på utvalgte tekster, og utelukker andre, mens de innbiller seg at de er de eneste som tar bibelen på alvor og er tro mot teksten.
Men det er jo helt galt. Den tradisjonelle kristne tro bygger på kun deler av evangeliene, mens andre deler overses. Men de av oss som virkelig undersøker bibelen med helt fordomsfrie briller, vi ser meget lett at det på ingen måte er så enkelt som de fundamentalistiske troende påstår.
Her er noen ganske entydige Jesus-utsagn som helt klart motsier de tradisjonelle dogmene. Jeg setter ikke inn hele sitatene, for de har stått før i de tidligere artiklene, så dett er altså ikke direkte sitater, men refererer det Jesu sa helt korrekt.
Jesus sa: Gud er EN! (Altså ikke tre). Markus 12, 29.
Jesus sa om og om igjen: Jeg er Guds sønn. (Jesus sa altså ikke at han var Gud).
Jesus sa: Gud vil ikke ha offer, han vil ha barmhjertighet. (Syndofferet strider dermed direkte mot Jesu forkynnelse). Matteus 9, 13 og Matteus 12, 7.
Jesus sa: De (om flere grupper) skal se Gud, de skal kalles Guds barn og himmelriket skal tilhøre dem. (Han sa ingenting i den forbindelsen om at bare de rett-troende skal komme til himmelen.). Matteus, 5.
Jesus sa: Gud er barmhjertig mot de barmhjertige. (Det kan ikke bety at Gud vil la noen brenne evig i helvete. Da er han ikke barmhjertig.) Matteus 5, 7.
Når man forsøker å appellere til enkelte kristnes logiske sans og inviterer dem til å reflektere åpent omkring slike utsagn, får man høre ganske foraktelig at troen overhodet ikke lar seg forstå ved hjelp av menneskelig logikk, som de anser som noe primitivt i forhold til Guds logikk.
-Du må ikke tro at Gud lar seg forstå av din primitive forståelsesevne, får man høre, men samtidig er det åpenbart at de troende, som etter egen mening er frelst, mener at de selv er opphøyet og har fått en egen innsikt i evangeliene som det selvstendig tenkende og reflekterende menneske aldri kan forstå.
For å si det enkelt, så avviser ikke disse troende at deres kristne tro fremstår som selvmotsigende, men det er fordi den menneskelige fatteevne hos de ikke-frelste er så primitiv, at den ikke er i stand til å forstå Gud. Mens de selv gjennom å være frelst, er løftet opp og opphøyet og har fått en helt egen innsikt i den kristne læren, og for dem er alt forståelig og logisk.
Hvordan skal man svare på slike argumenter? Jeg kan ikke si annet enn at troen har gjort disse menneskene blinde for logisk og rasjonell tenkning. Og de er overbevist om at det som i Guds verden er logisk og fullkomment, det vil for oss som ikke er rett-troende fremstå som ulogisk fordi vi ikke er i stand til å fatte den guddommelige logikken, som de selv forstår.
For å komme tilbake til overskriften på denne artikkelen, så vil jeg mene at det ovenstående forklarer på en god måte hvorfor mange kristne troende ikke er i stand til å fatte at troen på at Jesus måtte drepes og ofres for å frikjøpe oss, er nærmest identisk med den hedenske troen på at å ofre dyr og mennesker ville blidgjøre gudene, og sikre gode avlinger og beskyttelse mot uvær og naturkatastrofer.
Logikken er nøyaktig den samme. Et blodig menneskeoffer vil på en eller annen merkelig måte føre til at Gud kan klare å tilgi oss våre synder. Hva ved dette mordet som endrer Guds mentale tilstand på en slik merkverdig måte, kan ingen forklare. Men jeg har fått høre igjen og igjen at dette skjønner jeg ikke fordi jeg ikke er frelst, mens for den frelste kristne, er dette klart som glass og helt selvinnlysende.
Den samme debatten husker jeg godt fra min tid som konfirmantlærling, da jeg kom med mine aller første kritiske spørsmål til vår konfirmantprest. Jeg forklarte han at dette var helt umulig å forstå og at det fremsto som fullstendig ulogisk.
Og hva var svaret hans? Jo, du skal ikke forstå, du skal tro. Dette er selvsagt et svar som var helt umulig å godta for en ung mann som så gjerne ville forstå verden. Og det har ikke blitt bedre med årene.