Jeg ønsker ikke lenger å være med på å finansiere Norge

Avatar photo
Daniel Sundkvist
Blogger og forfatter
Publisert 19. februar 2023 | 21:55

Dette er et eksternt innlegg og gir uttrykk for skribentens meninger.

Jeg har flyttet til utlandet. Dog ikke langt. Mine foreldre var danskofile og kjøpte allerede da jeg var barn et hus i Nordjylland. Jeg vokste delvis opp og gikk også på skole her.

Som voksen har jeg dog primært bodd i Norge. Men de siste årene brygget jeg mye på å flytte tilbake til Danmark. Motivet var i utgangspunktet ikke politisk. I Vendsyssel er boligprisene lave og man får langt mer bolig for pengene enn de fleste steder i Norge. I tillegg har jeg et nettverk der.

Planene ble realisert da Støre overtok styringen av Norge. Det ble tungen på vektskåla for meg. Siden høsten 2021 har jeg registrert et forfall i Norge i raskere tempo enn jeg så langt i livet forestilte meg var mulig. Vi har fått en regjering som faktisk meget målrettet leter etter måter å flå befolkningen på, redusere dens levestandard og helse. Raseringen står i kø. Nå sist med grov underfinansiering av et allerede presset helsevesen, frontet av helseminister Kjerkol. Det virker som det er planlagt at vi rett og slett skal dø tidligere. Eldre koster penger må vite, og er «useless eaters».

Vi fikk også nylig vite at 75 milliarder av våre skattepenger skal sendes til Ukraina. Det er som å kaste blår i øynene på en befolkning som betaler stadig mer til statskassen, og får stadig mindre tilbake. Det er også et hån, tatt i betraktning at Støre ikke har løftet en finger for å redusere de galopperende prisene på strøm, drivstoff og mat.

Vi har fått absurde vedtak som å halvere tobakkskvoten for bosatte nordmenn som reiser tilbake til Norge, for at staten skal tjene litt ekstra skatter på fem (!) pakker sigaretter. Vi har bedrifter i Finnmark som ikke får lov til å etablere seg, fordi all strøm er reservert til Melkøya.

Det er ren galskap. Jeg tok derfor steget. I fjor kjøpte jeg et velholdt småbruk i Danmark, til samme pris som en liten leilighet i Norge.

Vi har fått en karikatur av en statsminister som man nesten undrer om er menneskelig. Han sier nøyaktig de samme frasene nå som ved starten av strømpriskrisen. Det er som om han ikke tar notis av raseriet i folket. Forstår han hvor mye det bobler i folk? Ser han hva folk skriver om ham i kommentarfelt og i kronikker?

Etter prisøkningene på mat ved månedsskiftet januar/februar så ble han intervjuet om matmomsen, som han selvfølgelig ikke ville redusere eller fjerne. Det var visstnok en «dårlig ide» og han vil heller stimulere til økt konkurranse. Tap i fortjeneste er det med andre ord bransjen som skal ta, ihvertfall ikke en søkkrik stat. Jeg tenkte at det eneste som nå mangler at han vil «følge nøye med» på dette også. Og ganske riktig. I intervjuet mente han det var en mye bedre ide å «følge nøye med på konkurransesituasjonen i dagligvarebransjen».

Under saken i Nettavisen kommenterte jeg, som sant var, at jeg kaster litt opp i munnen hver gang den mannen uttaler seg, og ble utestengt fra kommentarfeltet. Helt i orden. Det pussige er at Nettavisens kommentarregler presiserer at man ikke skal kommentere noe som man ikke kan si til vedkommende direkte. Vel, jeg skulle gladelig sagt til Støres ansikt hvor uvel jeg blir av ham. Det ville være et privilegium. Dette fortalte jeg også Nettavisens moderator. Jeg fikk intet svar. Pussig du.

Men tilbake til dette med beskatning, eller flåing – som faktisk er hva dagens regjering bedriver. Vi skal ikke lenger ha noen private reserver. Regjeringen er godt i gang med å tømme folk for oppsparte midler. Nå forstår vel til og med Støre at reservene folk hadde spart opp under pandemien er oppbrukt, og at folk må begynne å låne penger og selge eiendeler og eiendommer for å betale for å leve. Mange betrakter dette som et ledd i bærekraftmålene, som sier at vi ikke skal eie mer enn andre mennesker i verden. Alle skal ha likt.

Siden vi lenge har hatt bedre kjøpekraft enn for eksempel en kongoleser og en kineser, så betyr det at vi skal avgi kjøpekraft. Jeg tror dog ikke at kongoleseren kommer til å foræres mer kjøpekraft for å møte oss på midten, hvilket kun kan tilsi at vi alle skal bli fattige som en kongoleser. Regjeringen er på god vei med å få det til. Ikke rart at mange tror at WEF og FN spøker i kulissene.

Å tømme folket for midler er en ting. Men hva brukes pengene til? Støre skryter jo av «omfordeling». Betyr det at staten kommer til å ta bedre vare på oss, med alle pengene de får til disposisjon? Neida. Vi er allerede advart om mindre penger til infrastruktur, av Støre selv. Nye veier kommer ganske enkelt ikke til å bygges. Veiprosjekter igangsatt av forrige regjering er allerede blitt stoppet, og eksisterende veier vil ikke bli vedlikeholdt.

Nå er også Kjerkol kommet på banen for å fortelle oss at vi må sørge for vår egen alderdom. Statens rikdom skal med andre ord heller ikke brukes på sykehjem eller pensjoner. Dette må vi spare til selv. Kjerkol har imidlertid kommer på banen i ettertid og gått tilbake på sine påstander. De ble «misforstått» og selvfølgelig skal staten sørge for våre eldre. Det siste tror jeg imidlertid ikke på. Det var hennes første utsagn som avslørte regjeringens sanne planer.

Så hva skal alle pengene brukes på?

Først og fremst klimatiltak som ikke gjør annen nytte enn å rasere naturen.

Dernest skal astronomiske summer sendes ut av landet. Støre proklamerte den 2. februar at pengestøtte til Ukraina ville pågå i «årevis» og blir utbetalt i tillegg til den vedtatte bistandsposten på 43 milliarder for 2023.

Woke media skal ha sin mediestøtte. NRK alene får i år – igjen – over seks milliarder kroner. Og du som betaler har ikke ett gram innflytelse på innholdet i kringkasteren. Det betyr at vi i enda ett år skal utsettes for klimapropaganda og hvor flott det er med innvandrere fra Midtøsten og Afrika.

Innvandringen fra inkompatible mena-land fortsetter ufortrødent. Disse menneskene får en tilgang til statens pengebinge, som etniske nordmenn bare kan drømme om. Etniske nordmenn er kun melkekyr, som skal fylle bingen. Til tross for energikrise så importerer vi en menneskemengde på størrelse med Moss by – hvert eneste år. Og vi kan bare glemme å protestere. At negative følger av innvandringen blir offentliggjort, satt Erna Solberg en effektiv stopper for da hun signerte Marrakech-avtalen, bak folkets rygg. Allerede har avtalen effekt. Oslo-politiet informerer ikke lenger allmennheten om overfallsvoldtekter, fordi «det kan skape frykt». Gud vet hva mer de skjuler for oss.

Vil du vite mer om hva norske myndigheter (mis)bruker DINE penger på? Begynn å følge Sløseriombudsmannen på Facebook. Der kommer det fram, stort og smått. Du vil få hakeslepp, og du vil ikke lenger betale din skatt med glede. Følg også med på «Sløseriprisen», som hvert år deles ut av Sløseriombudsmannen i samarbeid med Skattebetalerforeningen. Legg merke til ikke bare vinneren, men alle de nominerte.

Vi er dessverre kommet dit at staten beskatter folket langt over det som kan regnes som rimelig. Vi er utvilsomt inne i juridiske gråsoner. Det er ikke hjemmel i norske lover for dette. Problemet er at verken medier eller jurister vil gjøre den gravingen som er nødvendig.

Jeg kaller det ganske enkelt ran. Og midlene brukes på prosjekt som byr folk imot. Det finnes ikke lenger bred støtte for vindkraft eller «grønt skifte». Dette er kun noe regjeringen innbiller seg, eller de jobber bevisst mot folkeviljen. Du jobber og sliter med andre ord for å finansiere prosjekter som ødelegger livskvaliteten din, som ødelagt natur og import av kriminalitet. Det er ikke lov å oppfordre til skattejuks. Men hvis noen likevel velger å gjøre det, i lys av dagens politiske klima, så lover jeg å se en annen vei.

I mellomtiden betrakter jeg showet som nå utspiller seg i det politiske Norge litt på avstand, fra et utland som til tross for mange av de samme symptomene på sykdom som Norge, likevel ikke er fullt så infisert. Det føles godt at mine skattepenger nå betales til et land uten bompenger, hvor du betaler den samme egenandelen til tannlegen som til fastlegen, og hvor innvandrere fra mena-land knapt er å se utenfor de store byene. Men tro meg, jeg «følger fortsatt nøye med» på Støre.

Hvem vet, kanskje venner jeg tilbake til Norge en dag, når landet ikke lenger er styrt av psykiatriske pasienter.

Setter du pris på denne artikkelen? iNyheter trenger din støtte. Tegn abonnement eller støtt oss på Vipps 763291 bank 1506.80.92768 eller PayPal

Mitt møte med en psykopat – og hvordan samfunnet blir ledet av kjeltringer

mest lest