Dette er en kommentar.

Den andre verdenskrig er i ferd med å gå i glemmeboken. De som opplevde krigen og som husker noe særlig av det, er nå i slutten av 80-årene eller eldre. Motstandsfolkene er det nesten ingen igjen av. Men arven fra krigen, er fortsatt med oss – i det minste indirekte.

Nesten 100.000 ble med i Nasjonal samling, kanskje like mange var aktivt med i motstandsaktivitet. Resten av de omlag 3 millioner menneskene som bodde her forsøkte etter beste evne å komme seg gjennom okkupasjonen uten å bli lagt merke til i den ene eller andre retning. Nordmenn gjorde sitt, men det var en internasjonal koalisjon som klarte å nedkjempe Hitlers groteske ideologi.

I kampen mot nazi-Tyskland og Japan sto vestmaktene sammen med det russiske-dominerte Sovjetunionen. Det gikk etter krigen over i en kald krig mellom «den frie verden» og marxistisk-leninistisk ideologi. Nå utkjemper vi en krig mot hverandre på ukrainsk jord der russere og ukrainere dør og lemlestes i et antall på hundretusener. Russland viser en vilje og evne til å ofre sine unge menn som vi må bite oss merke i. De er villige til å ta store tap. Det må også en forsvarer være klar til å påføre dem.

Nye storkriger virker mer sannsynlige enn på mange tiår. Situasjonen i Ukraina påvirker forholdene i hele Europa, og Russland er fortsatt en formidabel atommakt som vi dermed ikke kan ydmyke eller slå fullstendig konvensjonelt uten betydelig risiko. I Øst-Asia og Stillehavet merkes gnisningene av Kinas vekst og utfordringen mot USAs hegemoni. Det kan skje at konfrontasjonen dem imellom blir militær. I så fall er utfallet høyst usikkert og potensielt tragisk for alle parter, inkludert for oss i Norge.

Jenter i Forsvaret

Russlands angrep på Ukraina har gitt en innsprøytning til visse miljøer som tar til orde for større sivil beredskap og mer ressurser til Forsvaret. Men det er ikke helt det virkelige alvoret i det fortsatt. Målsettingene om «mangfold» og økt kvinneandel står der fortsatt som en elefant i rommet når det gjelder et reelt sett mest effektivt forsvar. På noen områder går Forsvaret i feil retning. Mye energi går nå med til å bekjempe seksuell trakassaering, nettopp en av konsekvensene av et betydelig innrykk av jenter.

Les også: Eksperimentets konsekvenser viser seg nå: Argumentene mot jenter i Forsvaret (+)

Etter min mening er klok strategi, i en kombinasjon av et sterkt forsvar og en diplomatisk posisjonering av Norge, det mest effektive bolverket mot at vi igjen skulle oppleve en okkupasjon gjennom uniformerte soldater i vårt land. Russlands konvensjonelle kapasitiet er begrenset. De har tross alt en økonomi som ikke er større en Italias, og de står mot naboland og et Europa (og USA) som er mange ganger større. Og med fiendtlighet i Ukraina, er det meget begrenset hva Russland forøvrig kan gjøre.

Verneplikt

Men jeg skulle ønske at vi tok en annen lærdom av vår egen historie og av det som nå skjer i Ukraina. Og det er at vi aldri helt kan vite hva som skjer, og at vi kan komme til å måtte mobilisere vår krigsføre befolkning. Ukrainerne er nå i en situasjon hvor de må sende utrente unge menn totalte uten militær erfaring på korte forberedelser og trening før de sendes rett til fronten etter 4-8 uker. Jeg vil tro at selv en kort introduksjon gjort noen år tilbake, ville ha en betydelig positiv effekt på evnen til å håndtere de ekstreme situasjonen disse mennene (for det er stort sett menn) kan komme til å oppleve.

Vi burde gjeninnføre reell almenn verneplikt i Norge, og vi burde forbeholde det for menn, slik det var i alle tiår under den kalde krigen. Kanskje holder det med 3-4 måneder for de fleste, mens et utvalg på omlag 20 prosent tar et fullt år. Slik det er nå, er det under 10 prosent av det mannlige årskullet som kalles inn. Ikke bare trengs det færre folk til å bemanne de stående styrkene, en god posjon (over 30 prosent) av plassene «tas opp» av jenter.

Noen måneder med introduksjon til en soldattilværelse er ikke bare nyttig som en beredskap for et fremtidig og usikkert scenario. Det er på alle måter karakterbyggende for en ung mann på 18 år å utsettes for disiplin og få testet og herdet seg fysisk og mentalt på dette stadiet. Vi vil som samfunn tjene på dette både i arbeidslvet og moralsk og kulturelt. I tillegg vil det kunne gi en sårt tiltrengt boost til nasjonalfølelsen. Det kan være et bidrag til integrering av innvandrerungdom i tillegg.

Nasjonalsosialismen havnet på historiens skraphaug fordi Tyskland ble slått militært. Et dårlig forberedt og til dels naivt Norge ble den gang innvandert og okkupert. Erfaringen la grobunn for en robust og kompetent befolkning i tiårene deretter.

I dag skal vi feire Norges uavhengighet og våre tanker bør gå til alle de som ofret noe i krig og okkupasjon. Hurra for fedrelandet!

Setter du pris på denne artikkelen? iNyheter trenger din støtte. Tegn abonnement eller støtt oss på Vipps 763291 bank 1506.80.92768 eller PayPal