USA bekrefter klaseammunisjon til Ukraina – over hundre land har bannlyst slike våpen

Avatar photo
Olav Kvilhaug
Journalist
Publisert 7. juli 2023 | 20:15

Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj har anmodet USA om å sende klasevåpen til Ukraina. Sent fredag bekrefter Det hvite hus at de kommer til å sende det over.

USA vil etterkomme Ukrainas forespørsel om å få klasevåpen, opplyser president Joe Bidens nasjonale sikkerhetsrådgiver Jake Sullivan.

Klasevåpen er en ammunisjon som består av mange mindre småbomber. En enkelt beholder kan inneholde mange hundre småbomber som sprer seg over et stort område ved bruk.

Et internasjonalt forbud mot klasevåpen ble vedtatt i 2008, og i dag har 111 land ratifisert avtalen som forbyr all produksjon, lagring, eksport og bruk av klasevåpen. Deriblant Norge.

Det skal være endrede forhold på slagmarken inne i Ukraina de siste to ukene som har fått USA til å vurdere å gi klaseammunisjonen, hevder kilder til CNN.

Men USA har så langt vært motvillig til å gi dem på grunn av risikoen de kunne utgjøre for sivile.

Ukraina har presset USA til å gi ammunisjon siden i fjor, og hevdet at de ville gi mer ammunisjon til vestlig levert artilleri og rakettsystemer, og bidra til å begrense Russlands numeriske overlegenhet i artilleri.

Den ukrainske motoffensiven som ble lansert tidligere denne måneden har imidlertid ikke gjort så mye fremgang som USA håpet at den ville på dette tidspunktet, med russiske forsvarslinjer som viser seg å være mer godt befestet enn forventet.

Og det er ikke klart om den store mengden artilleriammunisjon ukrainerne har brukt opp til daglig, er bærekraftig hvis motoffensiven trekker ut, sier tjenestemenn og militæranalytikere til CNN.

Fakta om klasevåpen

* Bomber, granater eller stridshoder som åpner seg i luften og slynger ut titalls eller hundrevis av mindre sprengladninger over et større område.

* Rammer ofte sivile, som får revet av seg armer eller bein. Barn er spesielt utsatt for klasebomber, fordi de blir nysgjerrige på de små og til tider fargerike gjenstandene med ulike former som ligger på bakken.

* Udetonerte sprengladninger fra klasevåpen kan bli liggende i mange år etter at krigshandlinger er over.

* Norge var en sterk pådriver for å etablere et internasjonalt forbud mot klaseammunisjon, og i 2008 ble det vedtatt en internasjonal avtale.

* Konvensjonen trådte i kraft i 2010, og 110 land har ratifisert den. 13 land har signert, men ikke ratifisert konvensjonen.

* Land som Russland, USA, Ukraina, Kina og Iran har ikke sluttet seg til konvensjonen og har store mengder klasevåpen i sine arsenal.

Kilde: NTB

mest lest