I en artikkel om klasseskille i barnefotballen i Oslo spør VG om det er foreldrenes lommebok som avgjør hvem som kan bli gode i fotball i Norge. Høyre-politiker Simen Sandelien reagerer på at avisen utelater de mest logiske forklaringene og unnlater å stille de vanskelige spørsmålene.

VG skriver at blant Norges fem A-landslag og U-landslag, har 18 spillere sin bakgrunn fra klubber i Oslo fotballkrets, men ingen av de kommer fra de åtte fattigste bydelene.

Avisen stiller så spørsmål om barn med feil postnummer blir ekskludert, og trekker frem blant annet kostnader og tilgjengelighet av fotballbaner.

Sandelien opplever at VG «spiller på det gamle refrenget» om mangel på offentlige overføringer og forsøker å fremstille vestkantklubbene som destruktive krefter som aktivt ødelegger for østkantklubbene.

Han mener VG utelater de mest logiske forklaringene og unnlater å stille de vanskelige spørsmålene.

– For å spille breddefotball trenger man bare et par sko, noen leggbeskyttere, en ball og litt asfalt, grus eller gress. Jeg spilte mye løkkefotball som barn. Vi hadde grus og ball, mye gøy, men ingen voksne eller trenere. Fotball er lavterskel, skriver Sandelien, og legger til:

– Skal man satse på fotball er det fint med trenere. Det krever først og fremst én ting: foreldreengasjement!

Høyre-politikeren viser til forskjeller mellom det han kaller «norsk samvittighetskultur» på vestkanten og migrantenes æreskultur på østkanten. Sandelien mener dette gir store utslag.

– I norsk kultur gir det sosial status å stille opp som trener eller påta seg andre tillitsverv i lokalmiljøet. Ildsjeler og de med engasjement i frivilligheten er våre forbilder. Slik er det typisk ikke i migrantmiljøene, skriver han, og fortsetter:

– Det som gir status er å kanalisere økonomisk overskudd hjem til hjemlandet og demonstrere overfor slekt og venner der at man har ressurser. Det som gir status er å engasjere seg i moskéen. Det er viktigere enn å mobilisere lokalmiljøet til å bygge ballbinge eller å betale for sønnen med talent som vil på fotballakademi. Det som gir ære er å passe på sømmeligheten til familiens kvinnelige familiemedlemmer ved å holde dem utenfor idretten, ikke å sende henne på akademi.

Les også: Mange faller fra: Vil hjelpe kristne å bevare troen

Sandelien synes det er synd at dette ikke kommer frem i VG-saken. Han tror denne problematikken utelates fordi den ikke passer med «den foretrukne offerfortellingen» der ansvaret kan skyves over på slemme, overambisiøse og ressurssterke vestkantforeldre.

– Det passer ikke med den naive troen på at alt av samfunnsproblemer kan utlignes med pengeoverføringer. Dermed kan vi være trygge på at problemene bare vil fortsette å vokse.