Raymond Johansen krever 400.000 i etterlønn: – Umoralsk og ulovlig, mener professor

Avatar photo
Helge Lurås
Ansvarlig redaktør
Publisert 21. november 2023 | 09:48

Mandag meldte NRK at avgått byrådsleder Taymond Johans kan få nesten 400.000 kroner i etterlønn for de tre månedene frem til han tiltrer som generalsekretær i Norsk Folkehjelp. Det mener jussprofessor er misbruk av ordningen.

Johansen var opprørt da NRK konfronterte ham med det.

– Du stiller meg spørsmål om jeg, etter åtte år som byrådsleder, bør få penger… fy faen. Fy faen.

I Oslo, som i andre kommuner og fylker, er reglene slik at heltidspolitikere kan få etterlønn når de går av.

Det er Johansens eget ønske at han først begynner den nye jobben tre måneder etter at han gikk av som heltidspolitiker.

– At man trenger noe tid mellom sånne oppdrag, det er veldig naturlig. Også for å gjøre en god jobb dit jeg kommer, sier Johansen.

På X (tidligere Twitter) er det en jusprofessor som nå stille spørsmål ved om etterlønnen til Johansen er i samsvar med loven.

– Raymond Johansen må gjerne mene at det er frekt av NRK å stille spørsmålet, men det er vel mye som tyder på at han mottar urettmessig etterlønn. Du kan faktisk ikke lovlig legge inn en ferie-/friperiode før ny jobb, skriver jusprofessor Hans F. Marthinussen fra Universitetet i Bergen.

I Kommuneloven heter det at «Retten til ettergodtgjøring skal avkortes krone for krone mot annen inntekt. Det samme gjelder for ordinær inntekt som den folkevalgte frivillig avstår fra.»

Spørsmålet blir dermed om Johansen ikke frivillig har valgt å avstå fra inntekt fra Norsk Folkehjelp og dermed ikke har rett til etterlønn.

– Min oppfatning er at Johansens etterlønn vil være i strid med lovens intensjoner, men dette er gråsonejus. Men slik jeg oppfatter det, er dette en ytelse man mottar når man ikke har noen annen jobb å gå til, utdyper Marthinussen til Aftenposten og legger til:

– Uansett om det er brudd på loven eller ikke, er det iallfall umoralsk å utnytte ordningen på denne måten.

Men innen profesjonen er det ikke enighet,

– Slik jeg leser loven, er meningen at denne bestemmelsen skal gjøre det mulig for folkevalgte som har jobbet med politikk på heltid, å få summe seg litt før han eller hun går inn i et nytt tilsettingsforhold, sier jusprofessor Jan Fridthjof Bernt, også han ved UiB.

Bernt er også Ap-medlem, i likhet med Raymond Johansen.

mest lest