Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj advarer om at landet står overfor et dramatisk valg: enten å gi slipp på sin egen «verdighet» eller risikere å miste USA som viktigste partner.
Uttalelsen kom i en TV-sendt tale fredag, samtidig som Washington legger hardt press på Kyiv for å signere et amerikansk-russisk fredsforslag innen torsdag.
– Nå kan Ukraina befinne seg overfor et svært vanskelig valg — enten tap av verdighet, eller risikoen for å miste en nøkkelpartner, sa Zelenskyj. Han beskrev situasjonen som «et av de vanskeligste øyeblikkene i vår historie».
Zelensky:
— Clash Report (@clashreport) November 21, 2025
Right now is one of the most difficult moments in our history. At this moment, Ukraine may face a very hard choice: either the loss of dignity, or the risk of losing a key partner.
Either the difficult 28 points, or an extremely hard winter — the hardest — and further… pic.twitter.com/uAlUj3F8xp
Bakgrunnen er en 28-punkts plan fra Donald Trumps og Vladimir Putins medarbeidere, som ifølge Zelenskyjs regjering krysser flere av Ukrainas «røde linjer». Forslaget innebærer at Ukraina skal avgi områder det kontrollerer, samt godta et forbud mot ukrainsk NATO-medlemskap.
Trump utdypet presset i et intervju med Fox News fredag.
– Ukraina må gi opp noe land de ikke har tapt i krigen, sa han og la til at de «kommer til å tape».
‘They’re losing land, they’re losing land’
— RT (@RT_com) November 21, 2025
Trump speaks about Ukraine’s multiple frontline defeats
Tells Fox News reporter Ukraine WILL lose the rest of Donbass pic.twitter.com/jkfdX4jDwt
– Vi er med av én grunn, vi ønsker at drapene skal stoppe. De mistet 25.000 mennesker forrige måned, mellom de to landene. Det er ute av kontroll. Det er et blodbad.
Zelenskyj understreket at han ikke vil avvise planen uten videre.
– Vi vil ikke gi fienden noen grunn til å si at det er Ukraina som ikke vil ha fred, at det er vi som forstyrrer prosessen, og at Ukraina ikke er klar for diplomati, sa han. Han kalte den kommende uken «svært vanskelig».
Ukrainske tjenestemenn opplyser at USA forventer at Zelenskyj signerer avtalen «før Thanksgiving», som faller på torsdag. Trump sa til Fox News at dette var «et passende tidspunkt», men åpnet for at fristen kan forlenges.
Ifølge to kilder Financiaø Times oppgir å ha og som kjenner prosessen skal amerikanerne ha signalisert at avgjørende amerikansk etterretning og våpenleveranser kan bli stoppet dersom Kyiv ikke godtar forslaget.
Zelenskyjs administrasjon har bedt europeiske allierte om å ta til motmæle og forsøke å få Trump til å endre kurs. En felles uttalelse mellom Zelenskyj og lederne for Frankrike, Tyskland og Storbritannia fredag pekte i en annen retning enn planen fra Washington og Moskva.
De europeiske lederne slo fast at dagens frontlinje mellom ukrainsk- og russiskkontrollerte områder må være «utgangspunktet for enhver forståelse», og at Ukrainas forsvarsstyrker fortsatt må være i stand til å forsvare landets suverenitet.
Planen har skapt uro i europeiske regjeringer, ikke bare fordi den legger opp til å anerkjenne Krim, Luhansk og Donetsk som «de facto russiske», men også fordi den foreslår et totalforbud mot NATO-styrker i Ukraina. I tillegg skisseres en gradvis oppheving av amerikanske sanksjoner og en retur av Russland til G8.
Forslaget inkluderer også bruk av 100 milliarder dollar av frosne russiske statlige midler i gjenoppbyggingsprosjekter som vil gagne USA.
Bekymringen blant europeiske ledere økte ytterligere etter en felles samtale fredag mellom Zelenskyj, Frankrikes Emmanuel Macron, Tysklands Friedrich Merz og Storbritannias statsminister Keir Starmer. Samtalen skal etterfølges av fysiske møter på G20-toppmøtet i Johannesburg.
– Vi analyserer det fortsatt, men det går mye raskere enn vi hadde trodd, sa en kilde involvert i de hektiske forhandlingene til FT og la til:
– Det betyr i praksis kapitulasjon.
En høytstående europeisk tjenesteperson oppsummerte stemningen slik:
– Vi er tilbake til start, sa han, med henvisning til frykten tidligere i år for at Trump ville tvinge fram en russiskvennlig fredsløsning ved å true med å kutte amerikansk militær støtte.
USA har tidligere bremset både etterretning og våpenleveranser til Ukraina, men har i senere tid gjenopptatt noe etterretning som har gjort det mulig for Ukraina å angripe russisk energiinfrastruktur.
