INP feirer 7000 medlemmer: – Vi har jo en lissepasning

Avatar photo
Helge Lurås
Ansvarlig redaktør
Publisert 22. oktober 2022 | 19:26

Industri- og næringspartiet (INP) er et av Norges yngste politiske partier. Men de vokser raskt.

Denne uken kom en meningsmåling hos Nettavisen som viste en oppslutning for INP på hele 2,8 prosent. Det er opp fra 0,3 prosent ved stortingsvalget i 2021.

Det har også kommet flere andre gode målinger den sisten tiden.

Les også: Kjempemåling for Industri- og næringspartiet (INP): Aldri vært større

Historien om INP forteller de på egne hjemmesider. Det begynte nesten med en vennegjeng. De hadde felles frustrasjon over at det i dagens politiske landskap ikke finnes det partiet en kjenner seg igjen i eller deler dine synspunkter på saker som engasjerer deg. «En slags avmakt over politikere som løper fra løfte etter løfte og en fremvoksende gruppe som tar i bruk politikkens og samfunnets eldste triks i boka, «frykten».»

Owe Ingemann Waltherzøe blir regnet som initiativtager og grunnleggeren av partiet. Medio 2017 startet Owe med å «kladde ned et partiprogram». 

Ideen var å lage et partiprogram som kunne samle arbeidsfolk i ett parti. Med arbeidsfolk favner de bredt. Det er næringslivslederen, gründeren, den tillitsvalgte, industriarbeideren, butikkeieren, sjåføren, oljearbeideren, direktøren, sveiseren, bonden, fiskeren osv.  

«Hva med å bare rett og slett liste opp samfunnets forskjellige sider og samle fornuften mellom to permer og kalle det partiprogram? Et partiprogram som ikke skal tilhøre hverken den høyre eller venstre siden i det politiske landskapet. Det mangler et parti i sentrum som kan stå for stabilitet og forutsigbarhet, to verdier AP og Høyre har forlatt i det de lot seg polarisere av partier og debatter på ytterfløyene.»

Og gjengen hadde energi til å få stablet partiet på beina.

Høsten 2019 hadde Owe snakket med så mange i sitt kontaktnett at det etterhvert ble nevnt oftere og oftere på SoMe, særlig Facebook, at det var på tide med et nytt parti og at Owe hadde på trappene et Industriparti, kan man lese.

Meningen var å lansere ideen etter fylkes- og kommunevalget medio november 2019. Det lykkes han nesten med, «bobla» sprakk i SoMe og pressen i oktober. 

Den 29. februar 2020 ble sentralstyret utpekt av Owe Ingemann Waltherzøe på Rjukan. Innen den 6, mai hadde de nok underskrifter til å bli registrert i partiregisteret.

Innen ett år hadde partiet nærmere 2 500 betalende medlemmer og hadde etablert fylkespartier med oppegående styrer i samtlige fylker i hele landet, ca. 30 lokallag.

Ved valget i 2021 fikk de ca. 10.000 stemmer og 0,3 prosent. Men på meningsmålinger høsten 2022 har de vært over 2 prosent på enkelte målinger.

Les også: Industri- og næringspartiet bykser frem til 2,1 prosent

På Facebook har partilederen kommentert den voldsomme medlemsveksten den siste tiden.

– Kan ikke si annet enn at jeg er stolt, takknemlig og at det er inspirerende å se «baby INP» vokse og bli regnet som et kommende viktig styringsparti. Folket samles i ETT nytt politisk parti med et partiprogram som oser av sunn fornuft, skriver partileder Owe Ingemann Waltherzøe på Facebook.

Artikkelen fortsetter.

– Historisk

– Vi har klart det ingen andre har klart på så kort tid uten voksesmerter. At vi har klart å vise at vi er et breddepolitisk parti, ikke noe ensaksparti på noen ytterfløy er en prestasjon i seg selv. Veldig mange som har vært med på å bygge, alle har en stor bit av denne historiske kaka, fortsetter Waltherzøe.

I kommentarfeltet er det mange gratulasjoner.

– Ja da hoppet jeg ned fra gjerdet og kastet meg på bølgen. Gnisten ble nok tent etter å ha sett Owe Ingemann Waltherzøes gode prestasjon på Debatten for noen uker siden, skriver en.

– Fantastisk vekst og engasjement. Det raser inn med lokallag også. Gratulerer og keep up! skriver en annen.

iNyheter har tatt en prat med partilederen

– Dere har vokst veldig raskt. Hva tror du er de viktigste årsakene til oppslutningen?

Owe Ingemann Waltherzøe. Foto: Privat.

– Dette er en trend vi ser over hele den demokratiske verden, de gamle styringspartiene byttes ut. Folk har begynt å tenke selv at det er kanskje på tide å skifte ut et og annet gammelt styringsparti som har glemt hvem og hva der er til for. Når de ser seg om i det politiske landskapet finner de INP som har et breddepolitisk program, ikke et ensaksparti på en av ytterfløyene, sier Waltherzoe til iNyheter.

Waltherzøe sier videre at de som parti har «samlet sunn fornuft mellom to permer» i partiprogrammet. Han mener også det samler støtte at som det eneste partiet med vedtektsfestet at du må ha minimum 5 års arbeidslivserfaring for å innta en fremtredende rolle.

Men den konkrete situasjonen betyr også noe for oppslutningen.

– Vi har jo en lissepasning i at vi har tidenes mest handlingslammede regjering som viser seg å ikke kunne takle en krise eller to. Tenker da på strømpriskrisen som veldig enkelt kunne vært avblåst ved å endre energiloven av 1991. Å omdefinere vannkraften fra å være en vare til sikkerhetskritisk infrastruktur er vel ikke det vanskeligste en regjering kan klare å få til.

– Hva prioriterer dere fremover? Er det kommune- og fylkesvalget i 2023 eller stortingsvalget i 2025 som blir det neste store målet?

– Vi bygger partiet stein på stein og fokuserer på å samle befolkningen i ett parti. Sannsynligvis er det det eneste språket de forstår er når mange nok samler seg på ei vektskål. Det nytter ikke lenger å demonstrere for billigere strøm utenfor stortinget eller være tastaturtøff på fb. Politikerne våre har helt sluttet å lytte fordi de er blitt en elite som har hevet seg over hvermannsen.

– Når skal dere ha det neste landsmøte?

– Landsmøte blir i april eller i begynnelsen av mai 2023, sier Waltherzøe og på peker at «der er pressen hjertelig velkommen selv om vi ikke akkurat holder pusten mens vi venter på dem.»

– Norsk presse og NRK især kjørte en gjenvalgkamp i 21 ikke en valgkamp. Alle partiene som stilte til valg ble ikke omtalt av NRK engang. Vi brøytet oss frem ved ha valgkampmedarbeidere som ringte dem ned hver dag, sier partilederen til iNyheter.

Slik går det med «Andre» på VG-måling

mest lest