Dette er en kommentar.

Siste års utvikling med økt kriminalitet i Sverige og påfølgende kapasitetsutfordringer hva gjelder fengselsplasser, åpner for diskusjonen rundt en omstridt sak som ikke har vært på dagsorden i Norge på flere år.

Tidligere i februar kom det frem at Sverige ser på muligheten for å bruke gymsaler som midlertidig innkvartering til innsatte. Dette har de blitt nødt til å vurdere for å imøtekomme utfordringene med fengselskapasitet.

Tiltaket er ansett som helt nødvendig på grunn av den massive økningen i antall arresterte og varetektsfengslede.

Før 2015 hadde også Norge store utfordringer. Vi hadde betydelige soningskøer. Det var på et tidspunkt flere tusen mennesker som ventet på å gjøre tid i fengsel. Den blå-blå regjeringen med FrP og Høyre løste problemet ved å sette fengselstjeneste ut på anbud. Norge endte opp med å sende kriminelle til Nederland.

Løsningen fungerte godt.

– Den viktigste årsaken til at soningskøen reduseres, er at driften av Norgerhaven fengsel i Nederland ble satt i gang på fastsatt tidspunkt, heter det i Årsrapport 2015 for kriminalomsorgen.

Siden den gang har FrP vært åpen for privat fengsel, og flere i Høyre har også tatt til orde for det samme.

– Fremskrittspartiet vil holde soningskøene nede. Dette kan blant annet gjøres ved å la private aktører bygge og eie fengsler på oppdrag fra staten, skriver FrP i partiprogrammet for 2021 til 2025.

Partiet argumenterer for at soningskøen rammer domfelte, ofre og samfunnet for øvrig.

– Befolkningen mister tillit til rettsstaten når gjerningspersoner, også etter alvorlige forbrytelser, kan gå fritt rundt i påvente av soning. Særlig belastende er dette for ofrene og deres familier.

Økonomisk hensiktsmessig og mer fleksibelt

Det er en rekke gode argumenter for at private løsninger i kriminalomsorgen er bedre og mer effektive enn offentlige.

1. Effektiv ressursbruk: Private fengsler kan potensielt være mer kostnadseffektive enn offentlige fengsler. Gjennom konkurranse og effektiv forretningsdrift kan private selskaper være i stand til å administrere fengsler mer økonomisk.
2. Innovasjon og fleksibilitet: Private selskaper kan være mer innovative og fleksible i sin tilnærming til straffegjennomføring. Dette kan innebære utvikling av nye programmer og tiltak for rehabilitering og reintegrering av innsatte.
3. Bedre ressurser og infrastruktur: Private fengsler har ofte tilgang til bedre ressurser og infrastruktur enn offentlige fengsler på grunn av investeringer fra private selskaper. Dette kan føre til bedre fasiliteter og et tryggere miljø for både ansatte og innsatte.
4. Konkurranse og kvalitetskontroll: Konkurranse mellom private fengsler kan oppmuntre til høyere standarder og kvalitetskontroll. Dette kan bidra til å forbedre forholdene i fengslene og sikre at de oppfyller visse standarder for behandling av innsatte.
5. Redusert byråkrati: Private fengsler kan operere med mindre byråkrati enn offentlige institusjoner, noe som kan føre til raskere beslutningsprosesser og mer effektiv drift.

Det handler om incentiver.

Det er en økonomisk fakta at økonomiske incentiver, altså gulroten som er fortjeneste, driver ned kostnader og følgelig priser, samtidig som det øker kvalitet. Det optimaliserer prosesser fordi straff og belønning for kvalitetsstandarder skaper høyere kvalitet. Dette samlet sett skaper en ansvarliggjøringsdynamikk der bedrifter er motivert til utvikling.

I dagens offentlige system er det derimot lite incentiver. Man drar ingen økonomiske fordeler av effektiv, optimal drift. Man får bare eventuelle negative konsekvenser av dårlig drift.

Statlig ansvar, privat gjennomføring

Staten under Kriminalomsorgsdirektoratet (KDI) bør fortsatt holde ansvar for kvalitetssikring av sikkerhet og velferd for de innsatte, og at soningen generelt holder nasjonale standarder i henhold til den rehabiliteringstilrettelagte fengselstjenesten Norge ønsker.

Men samtidig bør myndighetene kunne sette tjenesten ut på anbud med premiss om en del krav som må etterfølges.

Penger kan følge den innsatte på fastpris, i henhold til sikkerhetsgradsbehov. Det lar selskaper konkurrere om å tilby et minimumskrav av kvalitet og sikkerhet, men til lavest utgifter per innsatt for å få overskudd. Så kan tilbyderne konkurrere om anbudskontrakter på mellomlang sikt. Og selvsagt bør justisvesenet fortsatt velge fengsel iht. plass, plassering etc., som de i dag gjør.

At Breivik skal koste skattebetalerne 6,145 millioner i året – hele 16 835 kroner dagen –, forstår nok de fleste at er en overflødig bruk av folkets midler. Den kostnaden kan klart senkes ved å ikke gi han alt fra spillkonsoller og TV-stue, til eget kjøkken, treningsrom og kjæledyr, slik han har i dag.

Ikke bare finnes det presedens for å sette fengselstjenesten ut på anbud, men Norge har på sett og vis dessuten en halvprivat ordning allerede – og alle er enig i at det fungerer.

Vi er enig i at bygging av fengsel bør gjøres av private, at maten kan lages av private, at senger og sengetøy kan lages av private. Og så videre. Hvorfor akkurat fengselsvaktene og administrasjon ikke også kan være ansatt av private, forstår ikke jeg.

Det private gjør tilnærmet alt bedre og billigere enn det offentlige. Samtidig har og skal staten ha ansvar rettsvesen, justis og kriminalomsorg. Men selv om man har ansvar så betyr ikke det at man må gjøre alt selv, slik som for eksempel å utvikle sengetøyet til innsatte.

Les også: FrP fosser frem i Drammen

Vi trenger å være fleksible

Også asyl er en statlig oppgave. Likevel var det hensiktsmessig og effektivt å leie inn asylmottak fra private da vi i under innvandringskrisen i 2015 møtte et umiddelbart behov. At staten den gang skulle bygge og administrere en drøss av asylmottak på kort varsel, er vi vel alle enig om at er ineffektiv bruk av ressurser.

I dag har vi kapasitet til 3747 innsatte fordelt på 56 fengsler og overgangsboliger. I slutten av januar var det 3012 innsatte i norske fengsler. 237 personer er i soningskø for fengsel, og ytterligere 14 venter på å sone med fotlenke.

Men disse tallene kan endre seg. På kort varsel.

I januar 2024 ble det iverksatt 635 straffegjennomføringer i samfunnet. Dette er en økning på 4 prosent sammenlignet med januar 2023, da 611 straffegjennomføringer ble iverksatt, melder Kriminalomsorgen.

Les også: Vil stanse utdanningen av politi: – Holder folk for narr

Vi ser at kriminaliteten har økt på flere punkter.

Selv om kriminalitet som helhet har blitt redusert, har seksuallovbrudd og voldtekter en stigende trend de siste 10 årene, mens trafikklovbrudd – som er den vanligste formen for kriminalitet – har en jevn trend de siste 10 årene, og selv om vinningskriminalitet er på vei ned, har antallet anmeldte tyveri økt fra 14,7 per 1000 innbygger til 18,4 fra 2021 til 2022, og dermed brutt en nedadgående trend fra tilbake til 2012.

Det hører også med historien at mer enn 1/5 av de andel siktede personer ikke er norske statsborgere. 26 prosent av innsatte er ikke norske statsborgere, melder Kriminalomsorgen. 1 av 3 i varetekt var ikke bosatt i Norge, viser 2022-tall fra SSB. Norge kategoriseres av Council of Europe Annual Penal Statistics som «land med veldig høy andel utenlandske statsborgere i fengsel».

I 2020 var det bare 32 prosent av de innsatte som ikke hadde innvandringsbakgrunn.

– Tidligere studier har vist en generell overrepresentasjon for personer med innvandrerbakgrunn blant registrerte gjerningspersoner og en særlig stor overrepresentasjon blant varetektsfengslede, skriver SSB.

Potensialet for negative utfall som følge av en eventuell full-statlig drift av asylmottak under asylskrisen i 2015 kan sammenlignes med en eventuell krise som følge av økt kriminalitet ved blant annet økt innvandring. Det er ikke utenkelig at også vi i fremtiden kan se mangel på fengselsplasser og økte soningskøer, slik vi har sett i Norge tidligere og slik vi i dag ser i Sverige.

Vi trenger å være fleksible til hva som eventuelt kan forekomme i fremtiden, slik at vi ikke nok en gang opplever betydelige soningskøer som skaper utrygghet for fredelige borgere. Så sett tjenesten ut på anbud med statlig oppfølging.