I krigens første månedere, og år, sloss politikerne om å vise mest raushet til ukrainske flyktninger. Norge skulle åpne sin hjem, hjerter og lommebok. Nå er pipen i ferd med å få en annen lyd.
Ukrainere har vært under ordningen med kollektiv beskyttelse. Det betyr at de får opphold uten individuell prøving. Oppholdet gjelder for ett år av gangen. Etter tre år i Norge var det ment at de kunne søke om statsborgerskap her.
Tidligere kunne de også som eneste flyktninggruppe fritt reise tilbake til Ukraina fra Norge. Uten at de av den grunn ville miste oppholdstillatelsen eller goder. Men i en rekke innstramninger i desember dette året, er det ikke lenger tilfellet.
Bakgrunnen er at Norge allerede har mottatt 70.000 ukrainske flyktninger. Det kommer nå flere ukrainere til Norge hver uke enn det kommer til Sverige, Danmark og Finland tilsammmen. Det er rett og slett mer gunstige ordninger her.
Les også: Strammer inn ordningene for ukrainere i Norge
Et av tiltakene går på å begrense muligheten til å reise frem og tilbake mellom Norge og Ukraina. Ukrainere kan nå miste oppholdstillatelsen hvis de reiser til hjemlandet på juleferie, eller andre ferier.
I dag tilsier reglene at utlendinger som har fått beskyttelse i Norge, kan miste oppholdstillatelsen sin dersom de reiser tilbake til landet de har flyktet fra.
Men i det øyebliklet de har permanent oppholdstillatelse og statsborgerskap i Norge, opphører dette forbudet og de stå fritt til å reise. Derfor kunne blant annet 250 palestinere med norske statsborgerskap oppholde seg i Gaza i oktober.
– Jeg ønsker nå å likebehandle ukrainere og andre nasjonaliteter når det gjelder konsekvensen av slike reiser, sier justisminister Emilie Enger Mehl til NRK.
Det er UDI som er den instansen som skal vurdere hva som er en «legitim grunn» for å reise hjem.
– Men som hovedregel kan jeg nok påstå at feriereiser til et land du har søkt beskyttelse fra, i utgangspunktet ikke er legitimt, sier statssekretær Even Eriksen (Ap) i Justisdepartementet til NRK.
UDI skriver følgende på sine hjemmesider:
«Du kan ikke lenger reise frem og tilbake mellom Ukraina og Norge hvis du har fått kollektiv beskyttelse, uten at det kan få konsekvenser for oppholdstillatelsen din. Det gjelder fra og med 12. desember 2023. Du kan reise tilbake til Ukraina dersom du har et legitimt formål med reisen, men det er svært få formål som vil godtas.»
21. desember kom en ytterligere innstramning ment å gjøre Norge mindre attraktivt. Ukrainerne må heretter vente i fem år på å få avklart om de får permanent opphold i Norge. Tidligere var det tre år for denne gruppen.
Tillatelser etter ordningen med midlertidig kollektiv beskyttelse gis for ett år av gangen og kan i dag forlenges i inntil tre år.
– Vil ikke økt midlertidighet gjør integreringen vanskeligere?
– Det kan du si, men nå er jo hele formålet bak en midlertidig kollektiv beskyttelse at den skal være midlertidig. Det er det vi har uttalt hele tiden, at i det øyeblikk krigen i Ukraina er ferdig og vunnet, er formålet at ukrainerne skal vende hjem, sier Eriksen til NRK.
På Stortinget er det flertall for innstramningene.
– Vi skal fortsatt stille opp for Ukraina, også med å ta imot flyktninger til Norge. Men mange kommuner er nå helt på bristepunktet og har mangel på kapasitet. Det vil være bra om det blir en likere fordeling mellom land i Norden, sier Høyres Mari Holm Lønseth.