Og ikke bare en, men flere.

En asteroide på mellom 4 og 10 meter i diameter – omtrent på størrelse med en tre-etasjers bygning – forventes å passere Jorden denne helgen ca. 210 000 km unna, som er litt mer enn halvparten av avstanden til månen.

Asteroiden, kalt 2023 MU2, vil nærme seg jorden nærmest natt til mandag norsk tid og vil være synlig via en livestream fra Virtual Telescope Project.

MU2 ble oppdaget for bare en uke siden og ble bekreftet av International Astronomical Unions Minor Planet Center, skriver Fox News.

En asteroide som passerer jorden er ikke sjelden – faktisk vil 2023 MU2 bare være en av flere asteroider som passerer jorden denne helgen, inkludert en stein på størrelse med en bil som kom enda nærmere med 123.000 km på fredag og en asteroide på størrelse med buss som passerer innenfor 260.000 km på lørdag, ifølge NASAs Jet Propulsion Laboratory.

Dimorphos-asteroiden, en av asteroidene som forventes å passere jorden denne helgen fra en mye større avstand, er omtrent på størrelse med et stadion. NASA krasjet bevisst et objekt inn i det for å endre banen i fjor, selv om det ikke utgjorde noen trussel mot jorden.

En asteroide er en liten, fast himmellegeme som beveger seg i en bane rundt solen. Asteroidebeltet, som befinner seg hovedsakelig mellom banene til Mars og Jupiter, er det mest kjente området der asteroideer finnes. Imidlertid kan asteroideer også finnes andre steder i solsystemet.

Asteroideer varierer i størrelse fra små steiner til objekter som er flere hundre kilometer på tvers. De er laget hovedsakelig av stein, metall eller en blanding av begge deler. Noen av de største asteroideene har til og med en egen gravitasjonskraft som gir dem en rund form, mens mindre asteroideer kan ha uregelmessige former.

Asteroideer er levninger fra solsystemets dannelse for rundt 4,6 milliarder år siden. De anses ofte som byggesteinene til planeter, og mange forskere mener at de kan inneholde verdifull informasjon om solsystemets tidlige historie. Noen asteroideer har også blitt studert nærmere ved hjelp av romsonder, som har bidratt til økt kunnskap om deres sammensetning og egenskaper.