Dette er et eksternt innlegg og gir uttrykk for skribentens meninger.

Arendalsuka pleide å være en demokratisk arena hvor enhver som ville få et innblikk økonomiske og politiske aspekter av det norske samfunn kunne delta: Nå er uken blitt et ‘slutt på sommeren show’ og reflekterer hvordan lobbyvirksomhet, politikk og makt danner elite-gjenger i Norge.

Uken er et talerør for en rekke spesifikke politiske meninger og hensyn, og er ikke lengre en åpen demokratisk arena. Så kan politikere fornøyde reise ‘hjem’, med den gode følelsen om at ‘vi lever i et konsensusbasert demokrati, der vi alle tenker likt’. Lengre fra sannheten for de fleste kunne man ikke vært. I dag er kommentarfeltene på nettet fulle av folk som er sinte: Rentene går opp, inflasjonen og, samt fattigdommen.

‘Gjør som styret sier, ikke som styret gjør’: Et kort eksempel

Som nordmann har jeg lenge likt å ta i bruk ytringsfriheten min. Nå har ting endret seg. Første gangen jeg opplevde en endring var for noen år siden, da jeg jobbet som intern etterforsker i Telenor. Jeg fikk med andre ord alle typer interne brudd (økonomiske brudd, brudd på oppførsel, usaklige ansettelser eller oppsigelser) rett i fanget. Jeg jobbet der i 3 år, før styret indirekte “ønsket meg vekk”. Jeg hadde allerede da god kontakt med journalister i Norge, og skrev i avisen. Det var vanskelig for konsernet.

Jeg var dog ikke alene: Svært mange blir ganske enkelt og ofte usaklig oppsagt hos Telenor hvert år, men de fleste tier mot et slikt stort selskap. Få er de som tør fortelle hvordan det egentlig foregår internt, selv om noen medier har turt.

Saken er for min del glemt og ‘tilgitt’ men likevel vil jeg ikke se vekk ifra hvor dysfunksjonell arbeidsplass et slikt sted blir: Å jobbe som etterforsker på en arbeidsplass der styret alltid har veto-rett i alle etterforskninger sier jo sitt. Denne type håndtering av saker er tvilsom. Farlig? Absolutt. Udemokratisk i et selskap som eies av staten i stor grad? Til de grader.

Mine verdier – som egentlige er ganske normale verdier – åpenhet, likhet for loven, rettferdighet og skjønnsmessige vurderinger – er et produkt av å ha vokst opp i demokratiske Norge.

Tilbake til det innledende temaet i denne teksten: Ytringsfriheten står større i dag. Nå er på en måte et spesifikt narrativt satt, om jeg kan kalle det slik, og alle som ikke klarer tie, blir ‘trusler’. De må kanskje ut av jobben, ut av det offentlige, ut av viktige samtaler – og til tider også ut av pressen. Vi lever med en såkalt falsk frihet: Vi har friheten til å være X, eller Y, i tråd med hva samfunnet bestemmer, men ikke i tråd med hva vi som individ trenger. De færreste orker si imot og kritisere, til og med når politikken blir absurd her i landet. Fra politikere som stjeler i butikker, ‘venneverv’ og pendlerboliger med skattefritak.

Vi, velgerne, er blitt passive i det offentlige og sinna i det private.

Hvorfor fokuseres ikke politikerne og pressen mest på det som betyr noe nå? Hvorfor har vi ikke flere folkeavstemninger og direkte demokrati? Om temaer som behovet for lavere renter, at flere er fattige, at vi er usikre på fremtiden istedenfor å blåse opp irrelevante saker over flere års tid.

Det er likevel vanskelig å si imot: Vi ønsker ikke å bli satt munnkurv på fordi vi er kritiske eller uenige i nasjonale aksjoner. Vi liker det multikulturelle, vi er for det moderne og det nye, men vi er ikke for at det nye skal slette det gamle. Da jeg skrev teksten min i Utrop ‘Skal vi alle feire Id?’ (Utrop, mai 2023) der jeg kritiserte måten politikere og også næringslivet brukte Islam religiøse høytid Eid, på en politisk instrumentell måte, fikk jeg svært mange positive tilbakemeldinger, spesielt fra nordmenn som ikke bor i storbyene.

Så jeg gjentar meg selv; nordmenn fra nord til sør ønsker ikke å bli tvangs-påført verdier, perspektiver, meninger og realiteter de ikke selv demokratisk har ønsket. Elefanten i rommet på Arendalsuka er tydelig stor, men altfor skummel å snakke om.

Mange er lei av å se politikere bruke tid, penger og krefter feil sted. Når de gjør det, taper vi som samfunn. Vi er et lite land, der vi kan enes lett gjennom å ta i bruk flere meningsmålinger eller flere valg-runder. Med strengere regler for brudd. Tilregnelighet er viktig for å opprettholde ytringsfriheten og demokratiet. For at store konsern ikke oppfører seg om grådige kjemper som knuser de små, og som lager nye regler ettersom det passer dem. For slik cowboy-oppførsel vet jeg alt om, siden jeg har jobbet for dem som gransker i sin tid.