Professor i statsvitenskap ved Universitetet i Sørøst-Norge, Glenn Diesen, sier at hetsing mot ham og hans virksomhet gjør at han har søkt om ulønnet permisjon for ett år, og at han ønsker å dra til Kina og Australia for å drive forskning derfra.

Det er stadig blitt vanskeligere i Norge å forske på samarbeidet mellom Russland og Kina. Han vil derfor ut av landet for å kunne drive forskning på forholdet mellom de to landene fordi forskningsfokuset hans er samarbeidet mellom Russland og Kina og eurasisk integrasjon. 

– Jeg opplever at det i dagens Norge er svært begrenset rom for akademisk forskning på dette området ettersom akademisk samarbeid og forskning blir kriminalisert, sier Diesen til universitetets-nettstedet Khrono. I tillegg til opphold i Kina vil Diesen bruke det kommende året i Australia. 

Universitetet i Sørøst-Norge (USN) avviser Diesens påstand om at akademisk samarbeid og forskning på forholdet mellom Russland og Kina blir kriminalisert i Norge. 

– Forskernes rett til selv å velge tema for sin forskning er grunnleggende for akademisk arbeid. Akademisk frihet er lovfestet i universitets- og høyskoleloven, og garanterer den enkelte forsker og underviser retten til selv å velge emner og metoder for forskning, og til å publisere resultater, sier instituttleder ved Institutt for økonomi, historie og samfunnsvitenskap, Bjørn Hansen. Han understreker at universitetet ikke deler Diesens oppfatning.

– Vi kan ikke se at det er grunnlag for å si at forskningen er kriminalisert, selv om den blir debattert.

Også tidligere har Diesen truet med å forlate Norge på grunn av de negative reaksjonene forskningens hans har fått.  I 2024 søkte han om australsk statsborgerskap, og utelukket ikke å flytte dit etter hvert. 

Diesen har i en årrekke blitt kritisert blant annet på grunn av sine opptredener og innlegg i russiske medier. Den Norske Helsingforskomité har vært blant de mest aktive kritikerne og mener Diesen bedriver russisk propaganda.

Samtidig har han fått støtte fra andre som har forsvart professorens akademiske frihet.

Til stortingsvalget i 2025 stilte han som listetopp for partiet Fred og rettferdighet. Det politiske engasjementet utløste kraftige reaksjoner, særlig etter en opptreden i NRKs program «Debatten».  

I programmet kom han med flere påstander om Russlands invasjon av Ukraina som ble helt eller delvis tilbakevist av eksperter NRK snakket med. Kort tid senere trakk han seg som listetopp og varslet at han ønsket å trekke seg fra hele den offentlige debatten i Norge.  

I et innlegg på nettstedet steigan.no skriver Diesen at det ikke lenger er mulig for en akademiker å analysere politikken til rivaliserende makter ved å vurdere deres sikkerhetsbekymringer, ettersom dette vil bli stemplet av myndighetene, statlig støttede organisasjoner (NGO-er) og mediene som en «legitimering» av fienden og støtte til deres narrativer. 

– Den sittende forsvarsministeren. Tore O. Sandvik, pekte ut meg med anklager om å spre propaganda, og kritiserte to podkastverter for i det hele tatt å snakke med meg (all den tid jeg allerede er blitt «kansellert» av norske medier).

Det er flere forhold som gjør at forsvarsministeren og andre har kommet med propagandbeskyldningene mener Diesen. Et av dem er at Diesen har sagt at det var utvidelse av Nato til å omfatte Ukraina som forårsaket Russlands invasjon.

Diesen skriver videre:

«Hvordan begrunnet forsvarsministeren denne anklagen? Jeg hadde hevdet at NATOs utvidelse utløste krigen i Ukraina – noe forsvarsministeren avfeide som farlig «russisk propaganda», uten å føre noe bevis for sin stygge anklage. Jeg kan vise til en mengde bevis, samt uttalelser fra amerikanske og europeiske politiske ledere, ambassadører, etterretningssjefer og andre, for å underbygge mitt syn.» 

– Ved å gå til angrep på en enkeltstående akademiker for å utfordre offisielle sannheter, har myndighetene i praksis tatt monopol på sannheten, skriver Diesen på steigan.no. 

«Jeg har hevdet – i likhet med tidligere CIA-direktør Burns – at dersom Vesten forsøker å trekke Ukraina inn i NATOs innflytelsessfære, vil det føre til krig, og Ukraina vil bli ødelagt. Dette blir ansett som et «prorussisk» argument. Å hevde at vi bør respektere viljen til flertallet av ukrainere – som ønsker forhandlinger for å få slutt på krigen – blir også ansett som et «prorussisk» argument. I motsetning til dette fremstilles det som «proukrainsk» å boikotte diplomati, deportere ukrainske flyktninger og ta til orde for tvungen militærtjeneste for ukrainske kvinner,» skriver han.

Diesen forteller også om personangrepen mot ham som han opplever i norsk offentlighet.

«For å slippe å forholde seg til argumentene mine, siterer journalistene ukritisk personangrep mot meg. De viser blant annet til at Den norske Helsingforskomité har kalt meg en «propagandist». Dette er en «ikke-statlig organisasjon» som finansieres av staten og National Endowment for Democracy (NED) – en organisasjon som ble opprettet av Reagan og CIA-direktøren i 1983 med det formål å manipulere det sivile samfunn i andre stater. Den norske Helsingforskomité har vært nådeløs i sin svertekampanje mot meg i sosiale medier; de har jobbet for å få meg sparket, skrevet angrepsartikler i mediene, forsøkt å få avlyst foredragene mine, sendt brev til universitetet mitt, og til og med lagt ut et bilde av huset mitt i sosiale medier. Dette er en statlig støttet «menneskerettsorganisasjon» som bruker menneskerettigheter som påskudd for å argumentere for krig,» skriver han.

Han har heller ikke stor respekt for de angivelige faktasjekkene han utsettes for i Norge:

«Til slutt, for ytterligere å unngå å gå inn på de faktiske argumentene mine, viser de ganske enkelt til at påstander jeg fremmet under en debatt i fjor, skal ha blitt «helt eller delvis tilbakevist» gjennom en faktasjekk. Den statlige kringkasteren NRK inviterte det statlige Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) til å faktasjekke tre av påstandene mine. Hvilke påstander var det de «tilbakeviste»? Min første påstand var at bare 20% av ukrainerne ønsket NATO-medlemskap i perioden mellom 1991 og regimeskiftet i februar 2014. Faktasjekkeren innvendte at tallet steg i løpet av 2014 (etter at Russland svarte med å annektere Krim) – en fullstendig meningsløs kommentar, åpenbart ment for å tåkelegge, ettersom mitt poeng gjaldt tiden før dette.

Min andre påstand var at Zelenskyj, i et intervju med The Economist i mars 2022, hevdet at enkelte vestlige land ønsket en langvarig krig med Russland for å svekke en strategisk rival – selv om det skulle føre til at Ukraina ble ødelagt. Faktasjekkeren påpekte at ikke alle vestlige land ønsket en langvarig krig, og at dette ikke var offisiell politikk. Jeg hevdet aldri at det var offisiell politikk; det var primært USA og Storbritannia som presset på for en langvarig krig.

Min tredje påstand var at USA og Storbritannia saboterte fredsavtalen i Istanbul i april 2022. Faktasjekkeren hevdet at dette var feil, og antydet at påstanden kun kunne bygge på ett enkelt utsagn fra David Arakhamia. Faktasjekkeren unnlot å nevne at også begge meklerne bekreftet dette: Både Tyrkias utenriksminister og den tidligere israelske statsministeren uttalte at Russland og Ukraina var nær en avtale, men at USA og Storbritannia så en mulighet til å svekke Russland gjennom ukrainernes kamp. Zelenskyjs tidligere rådgiver Arestovytsj bekreftet det samme, og den ukrainske ambassadøren Tsjalyj – som deltok i forhandlingene – bekreftet at Putin var villig til å gjøre nesten hva som helst for å få en slutt på krigen. Den tidligere sjefen for det tyske forsvaret bekreftet at Boris Johnson saboterte avtalen, og Boris Johnson skrev selv artikler der han advarte mot en «dårlig fred» og tok til orde for «strategisk tålmodighet». Jeg blir faktasjekket av krigspropagandister.

Dessverre spiller ingen av argumentene mine noen rolle, ettersom det i Norge verken finnes debatt eller interesse for argumenter. Virkeligheten betyr ingenting lenger, ettersom krigsfortellinger må forsvares mot ubehagelige sannheter. Tidligere var jeg naiv og trodde at de endeløse svertekampanjene skyldtes misforståelser – at jeg rett og slett ikke hadde klart å fremlegge argumentene mine på en god nok måte. Men de utallige artiklene, preget av svertekampanjer og merkelapper, er i virkeligheten bevisste løgner og bedrag.»

I permisjonssøknaden oppgir Diesen Renmin University i Kina som arbeidssted i permisjonen. Men han forteller til Khrono at han trolig kommer til å dele tiden mellom Kina og Australia, og at han trolig vil ha tilhold på et annet kinesisk universitet dersom han får innvilget søknaden om permisjon. 

Han har søkt om ulønnet permisjon fra 11. januar og ut året.