Dette er en kommentar og gir uttrykk for skribentens meninger.
Programlederne i Debatten blir kjølhalt i sosiale medier. De to synes å ha mistet all sin troverdighet etter torsdagen intimdans med statsminister Jonas Gahr Støre.
Nå bør alle varsellamper lyse ildrødt uten et eneste blink for NRK-ledelsen. Det som skjedde torsdag kveld, kvalifiserer til alarm – alarm og et langt krisemøte. Journalistene Espen Aas og Åsa Vartdal var svært langt unna det som går under begrepet «god journalistikk».
– Debatten? Nei, dette er misbruk av debatten! Dårlige spørsmål gjør at Støre for lett spill! Han får den ene lissepassningen etter den andre. «Ville du valgt de samme ordene». «Stemningen er vel ikke så hyggelig». «Hvorfor klarer du ikke…».
Når denne SMS tikket inn var jeg ikke logget på Debatten, men når den profilerte mediekjenner brukte for første gang utropstegn, og det to ganger, fant jeg frem fjernkontrollen for å sjekke NRKs mulige havari.
Det var en helt grusom seanse. Åse Vartdal var den førende spørsmålsstiller. Jeg tenkte «hvem er det hun jobber for? Seerne eller han som lemper åtte milliarder skattepenger inn i NRK hvert år? Vartdal har arbeidet i NRK i hele 26 år. Det har vært hennes eneste arbeidsplass etter at hun gikk på en film- og journalistikkskole i Skottland.
Spørsmåls-makker Espen Aas, han som alltid tar en kunstpause før han utannonserer seg selv, gned seg også tett inntil statsministeren med sin overraskende joviale fremtoning og de avslappede kosespørsmål. Aas ble aldri den revolvermann alle NRKs kanskje 400.000 seere forventet å se i aksjon.
Espen Aas har som Vartdal alltid jobbet i NRK. Han fikk sitt adgangskort til statskanalen hengt rundt halsen i 1993. Da han hadde prestisjestillingen «NRKs stemme i London» ble han for alvor en kjendis på statslønn. Der, mellom den sykt sterke makt Buckingham Palace og The Parliament of the United Kingdom brukte Aas sin fritid på å skrive sin første og eneste nbok. Dette er for øvrig noe nesten alle NRK-korrespondentene bedriver med i utlendighet. Aas sin «bok» het «London langs tuben – en guide til verdens eldste undergrunn».
Mitt forslag til neste bok fra Espen Aas er: «Mine ti beste brødskiver».
Når en journalist velger å bruke sitt aktivum og sine ressurser på å skrive om T-banenettet i en storby, kan det kanskje fortelle noe om Aas’ valg av kaliber. Vi snakker i hvert fall ikke om en Smith & Wesson Model 29 – 44 Magnum. Jeg tror vi heller snakker om en sprettert med morken strikk.
Les også: Støre konfrontert med eget klipp – forsvarer strøm-snuoperasjonen
NRKs strengt nødvendige krisemøte bør handle om to ting. Hva gjør vi med programlederne i Debatten, og hvordan skal vi gjenoppbygge den forliste tillit? Å kalle dette et «driftsuhell» holder ikke.
Det hadde ikke vært meg imot å fått like lang tid med Støre som NRK fikk torsdag kveld. Å intervjue politikere er nemlig veldig moro. I 1993 fikk jeg i oppdrag av Kåre Valebrokk i Dagens Næringsliv om å «grille» partilederne før stortingsvalget. Det husker jeg svært lite av i dag, men det er et uhyre enkelt spørsmål og et pinlig svar som fortsatt ligger svidd inn i hjernebarken.
I KrFs partiprogram var det for 33 år siden en formulering som Kjell Magne Bondevik åpenbart måtte utdype. Partiet var nemlig imot «homoseksuell praksis» og jeg spurte Bondevik det enkle spørsmålet, hva er homoseksuell praksis? Var det og lanke sammen på en strand i solnedgang?
Les også: Beviset på medienes slagside: Slik ble du påvirket under Debatten
Kjell Magne Bondevik ble litt brydd, men han svarte at dette var «når to av samme kjønn smeltet sammen til ett». Altså når gutter har analsex. Da Bondevik senere fikk lese intervjuet før publisering ringte han med fortvilelse i stemmen og ville rette sitt sitat.
Han hadde nemlig helt glemt landets lesber som han forstod ikke smelter sammen til ett. Hans homoseksuelle presisering ble lagt inn i en klamme bak sitt første svar.
Apropos klamme, tipper Åse og Espen hadde en klam dag på jobben fredag, særlig hvis de leser slakten i sosiale medier. Støre derimot kan unne seg champagne og kaviar til lunsj.
