Selv om arrestasjonen av en enkelt høytstående forsvarstjenestemann kan virke som en sjelden hendelse, har fire personer allerede blitt satt i håndjern i løpet av en måned i Russland.
Dette tyder på en omfattende utrenskning på gang. Ironisk nok krevde Jevgenij Prigozjin, lederen for Wagner-gruppen, en slik utrenskning i den russiske forsvarssektoren nesten ett år tidligere, og han kritiserte til og med Moskva for å ikke etterkomme dette kravet.
Nestsjef for generalstaben og sjef for hovedkommunikasjonsavdelingen, generalløytnant Vadim Sjamarin, er den siste av de russiske tjenestemennene som har blitt arrestert på grunn av anklager om korrupsjon. Før ham ble viseforsvarsminister Timur Ivanov, sjefen for personalavdelingen Jurij Kuznetsov og tidligere øverstkommanderende for invasjonsstyrkene i Ukraina, generalmajor Ivan Popov, også arrestert på grunn av anklager om korrupsjon.
I tillegg ble minister Sergej Sjoigu avskjediget etter tolv år og erstattet av den sivile økonomen Andrej Belousov. BBC rapporterer at Kreml prøver å bekjempe korrupsjon og forbedre militæret.
Den nye stillingen som sekretær for Den russiske føderasjonens sikkerhetsråd har blitt tildelt Sjoigu. Mange er nå spent på om Sjarins overordnede, generalstabssjef Valerij Gerasimov, venter på en lignende nødvendig endring.
For et år siden var Wagners kommandant Jevgenij Prigosjins største bekymring Sjoigu og Gerasimov. Han kritiserte offentlig militærledelsen for inkompetanse og korrupsjon, og holdt dem ansvarlige for Russlands nederlag i Ukraina. Han var til og med villig til å lede et endagersoppør mot Kreml i håp om at de skulle avsettes.
Selv om denne motstanden ikke var rettet direkte mot Russlands president Vladimir Putin, var den svært omfattende. Opprøret ble raskt nedkjempet etter at Putin stilte seg bak Sjoigu og Gerasimov.
Kort tid etter omkom Prigozjin i en flyulykke. Wall Street Journal hevdet at Putins nåværende rådgiver, Nikolaj Patrusjev, var ansvarlig for at Prigosjin ble fjernet.
Utskiftningen som Prigosjinov hadde krevd begynte et år senere. BBCs russiske redaktør Steve Rosenberg hevder at dette sier mye om Putin. For det første, at han aldri følger instrukser.
Putin vil ikke følge en ordre om noe hvis noen gir ham den, selv om han kanskje vet at det ville være riktig. Hvis det er tilfelle, vil han bare handle når det utelukkende er hans eget valg.
Imidlertid hevder Indrek Kannik, som er leder for International Centre for Defence Studies, at dette ikke er hovedårsaken til endringene. I stedet mener han at den russiske presidenten Vladimir Putin er misfornøyd med resultatet av krigen i Ukraina.
«Og til slutt kan vi selvfølgelig ikke se inn i Putins hode, det kan vi ikke si med sikkerhet, men diktatorer har en tendens til å bli mer paranoide etter hvert som tiden går, og derfor er det en høyst reell mulighet for at han virkelig tror at det finnes en gruppe innenfor militæret som vurderer å fjerne ham fra makten, og at dette kanskje er et skritt for å oppløse den militære ledelsen og gjenopprette relasjonene slik at det ikke engang i teorien kan bli noe forsøk på opprør,» sa han.
Kannik sier at endringer i lederskapet på kort sikt kan skade Russlands kampkraft og gi ukrainerne et pusterom.
«Når det er mye forvirring, ingen vet hvem som kommer til å bli sittende, og folk først og fremst er opptatt av å sikre og forsvare sine egne posisjoner, har de mindre tid til å ta seg av planlegging og ledelse av krigen. I det lange løp tror jeg personlig ikke at én russisk general er vesentlig bedre eller dårligere enn en annen russisk general, så jeg tror ikke det vil ha noen innvirkning (på krigen) i det lange løp,» sier Kannik.
«Påvirkningen på operasjonene på slagmarken er vanligvis ikke direkte. Et kommandoskifte, enten det er planlagt eller ekstraordinært, har vanligvis ingen direkte effekt på taktikk eller stridsatferd», sier oberst Janno Märk, nestkommanderende i staben for den estiske divisjonen for operasjoner.
Det som imidlertid er klart, er at Russland forsøker å bruke krigspengene klokere, for den nye forsvarsministeren er også økonom.