Mens den russiske hærens avis slår fast at «seieren blir vår», preges andre russiske aviser av bensinmangel, ukrainske droneangrep og økende uro. BBCs Steve Rosenberg beskriver to svært forskjellige bilder av Russland.

I sin gjennomgang av russiske medier fra Moskva mandag trekker Rosenberg først frem Nezavisimaya Gazeta, som spør om det i det hele tatt finnes en vei ut av bensinkrisen dersom Russland ikke klarer å beskytte oljeinfrastrukturen.

Avisen skriver at raffineriene stadig må repareres etter ukrainske droneangrep, og at det er «praktisk talt umulig» å komme ut av drivstoffkrisen så lenge ubeskyttede anlegg fortsetter å bli rammet. Den stiller også spørsmål ved hvorfor lagre og raffinerier ikke for lengst er blitt bedre sikret.

Situasjonen har ført til at bensin av lavere kvalitet er satt i salg for å dempe mangelen. Ifølge Rosenbergs gjennomgang advares russiske bileiere om at drivstoffet kan skade komponenter i moderne biler.

Vladimir Putin har selv tonet ned problemene og omtalt dem som «visse ulemper» for befolkningen, samtidig som han har lagt ansvaret for å få situasjonen under kontroll på regjeringen.

«Seieren blir vår»

Bildet er et helt annet i det russiske forsvarets avis Krasnaja Zvezda, som slår opp budskapet: «Seieren blir vår».

Rosenberg konstaterer at det ikke finnes tegn til at Putin er i ferd med å endre kurs i Ukraina. Den russiske presidenten fastholder at Kyiv og landets støttespillere aldri vil klare å skaffe seg et overtak, mens Moskva fortsatt krever at en løsning må bygge på «realitetene på bakken».

– Det er åpenbart ingen appetitt i Moskva for en våpenhvile, som myndighetene her mener vil gagne Ukraina mer enn Russland, sier Rosenberg.

En politisk analytiker sitert i russiske medier hevder samtidig at det finnes et voksende krav om hardere krigføring mot Ukraina – og at stadig flere til og med krever bruk av atomvåpen «uansett konsekvensene».

Men Rosenberg peker på en klar motsigelse: En fersk måling fra det uavhengige Levada-senteret viser at rundt to tredeler av russerne nå foretrekker fredsforhandlinger fremfor å fortsette krigen.

Han viser også til at Jabloko, det eneste registrerte antikrigspartiet foran neste måneds parlamentsvalg, nylig ble fjernet fra stemmeseddelen. Ifølge Rosenberg er det en utbredt oppfatning at myndighetene fryktet at partiets budskap hadde begynt å få gehør.

Samtidig erkjenner den russiske analytikeren at uroen i samfunnet har økt betydelig og nå er sterkere enn følelsen av ro.

– Uro er grobunn for proteststemning. I en slik tilstand er mennesker mer tilbøyelige til impulsive handlinger, heter det i analysen Rosenberg gjengir.

Artikkelen er bygget på BBC-korrespondent Steve Rosenbergs gjennomgang av russiske medier, publisert på hans YouTube-kanal mandag 24. august.