Lykkes vi med fusjonskraft, får vi en ren og utømmelig kilde til energi. Europeiske forskere jobber på spreng for å løse utfordringene som står igjen, og nå skal forskere fra UiT Norges arktiske universitet også bidra i dette samarbeidet.
Det ble klart da den europeiske samarbeids-organisasjonen EUROfusion denne uken ønsketUiT velkommen inn i samarbeidet.
UiT har fått observatørstatus i generalforsamlingen. Gjennom dette kan UiT-forskere bidra med sin forskning, knytte tettere bånd til internasjonale forskningsmiljøer og utveksle verdifull forskningsdata.
– UiT har et unikt forskningsmiljø innen fusjonsenergi i Norge. Våre fusjonsforskere blir lagt merke til internasjonalt, noe som bekreftes gjennom invitasjonen fra EUROfusion. At denne forskningsgruppen bidrar til fremskritt innen dette feltet, kan bringe verden nærmere en ren og utømmelig energikilde. Dette er vi selvsagt stolte av, sier prorektor for forskning og utvikling ved UiT, Camilla Brekke, i en pressemelding.
UiT har ledende forskere innen fusjonsenergi
UiT har lenge hatt et internasjonalt ledende forskningsmiljø innen fusjonsenergi. Det fins også flere studieprogram innen dette fagfeltet, og fusjonsenergi er et av hovedtemaene i forskningssenteret UiT Aurora Center DYNAMO.
– Ved UiT har vi en lang tradisjon for forskning på jordens øvre atmosfære, og dermed plasmafysikk. Dette er kunnskap som er veldig relevant i fusjonsforskning, sier Odd Erik Garcia, professor og leder av DYNAMO.
For å starte en fusjonsprosess kreves det svært høye temperaturer. Disse temperaturene gjør det krevende å opprettholde fusjonsprosessene over tid uten materielle skader på reaktoren. Derfor jobbes det med å finne metoder for å kontrollere denne varmen.
Les også: 11 spørsmål om fusjonsenergi
UiT-forskerne har hatt stor suksess med å lage statistiske modeller som beskriver hvordan varmen transporteres ut i kantene på slike reaktorer.
– Denne kunnskapen kan vi bruke for å optimalisere designet på reaktorene for å unngå skade på veggene fra plasmaet, sier Garcia.
Siden Norge som nasjon ikke er medlem i EUROfusion, har forskerne vært nødt til å finne samarbeid på andre måter.
– Vi har noe samarbeid i Europa, gjennom personlige kontakter. I tillegg har vi en del samarbeid med eksperimentelle laber i Sør-Korea, Kina og USA, sier Garcia.
Han viser blant annet til samarbeidsavtalen som UiT inngikk med MIT i USA.
Etterlyser politisk engasjement
Garcia har i samarbeid med andre aktører, som for eksempel Equinor, jobbet for å få norske myndigheter til å våkne og se mulighetene som ligger i å forplikte seg i det europeiske samarbeidet.
Han har blant annet holdt orienteringer om potensialet i fusjonskraft for styret i Energi21, et råd opprettet av Olje- og Energidepartementet. De skal gi råd om tematisk og finansiell satsing på forskning og innovasjon innen fornybar energi og klimavennlige energiteknologier.
I sommer ble for første gang fusjonskraft tatt med i strategidokumentet til Energi21, der det blant annet er et uttalt mål å sikre norsk deltakelse i EUROfusion.
Garcia tror det har vært lite kunnskap blant norske politikere til nå.
– Det bør komme en nasjonal debatt rundt dette, jeg ser på dette som et viktig steg i den retningen, sier Garcia.
Mener Norge bør bidra
Forskere jobber på spreng for å starte flere fullskala eksperimenter de nærmeste årene. Både Commonwealth Fusion Systems (CFS) i USA og ITER-reaktoren i Frankrike skal etter planen startes i 2025.
– ITER er for eksempel verdens største vitenskapelige eksperiment, noensinne. Vet politikerne våre hva det betyr? spør Garcia.
Han peker på at det er snakk om svært kostbar og omfattende infrastruktur, og gjennom å bidra økonomisk kan Norge være med som en aktør i det som kan dekke energibehovet vårt i overskuelig fremtid. Garcia mener det haster å forplikte seg i dette arbeidet.
– Det er nå de store investeringene gjøres. Om fem til ti år kan det være for sent, da er det kanskje ikke så interessant å ha oss med som samarbeidspart lenger, sier Garcia.
Om EUROfusion:
Ble opprettet i 2014 for å samle og styrke den europeiske forskningen på fusjonskraft.
I motsetning til konvensjonell kjernekraft, eller fisjonsenergi der atomer brytes ned, er fusjonsenergi en prosess der atomer smelter sammen. Dette er den samme prosessen som foregår i solen og i alle stjernene i universet. Prosessen produserer verken radioaktivt avfall eller klimagasser, og drivstoffet til energikilden er praktisk talt utømmelig.
Teorien bak fusjonsenergi har vært kjent lenge, men det er krevende å løse de tekniske utfordringene som følger med en slik prosess. Nå er det flere store forskningsprosjekter på gang som om få år kan starte konkrete forsøk. Lykkes de, kan vi se starten på det som kan gi oss ren og ubegrenset energi i all fremtid.