Byggingen av motorveier bør settes på vent fordi det er klima-, natur- og energikrise, mener forskningsleder Aud Tennøy ved Transportøkonomisk institutt (TØI).
– Gitt FNs advarsler, må vi kutte alle steder vi kan, sier Tennøy til Dagsavisen.
Tennøy peker på at det er flere grunner til at man bør sette veibyggingen på vent:
- Byggingen av motorveier krever store mengder energi, gir store klimagassutslipp og forbruker store arealer.
- Når motorveiene står ferdige bidrar de til økt trafikk og økt energiforbruk per kjørte kilometer, fordi bilene kjører fortere på slike veier enn andre veier.
- Byspredning og hyttebygging, som også forbruker store arealer, stimuleres av veibygging.
Kim Gabrielli, som er administrerende direktør i UN Global Compact Norge, FNs organisasjon for bærekraftig næringsliv, er enig med Tennøy.
– Veibygging er ofte offentlige anskaffelser, og her mener vi at miljøkravene bør skjerpes betydelig, sier han til Dagsavisen. Han mener at det er veldig viktig å kutte utslipp og verne naturen.
Mandag vil forskningsleder Aud Tennøy utrede om sitt syn på motorveibyggingen under konferansen Mobilitet 2023, som TØI arrangerer sammen med Opplysningsrådet for Veitrafikken og over 20 partnere.
Samferdselsminister Jon-Ivar Nygård (Ap), vil også delta.
Les også: Kritikere sår tvil om klimaregnskapet til norske plantasjer i Afrika: – Klimaeffekten er tvilsom
– De neste sju årene må det gjøres drastiske tiltak for å unngå de mest katastrofale klimaendringene, ifølge FNs klimapanel. Samtidig fortsetter vi å planlegge og bygge nye motorveier i Norge – flere, bredere og raskere enn noen gang, sier Tennøy.
Tennøy mener med FNs advarsler, må vi kutte alle steder vi kan. Hun trekker frem et eksempel med kutt i olje- og gassproduksjon, hvis en vil ha videre bygging av motorveier og samtidige kutt i klimautslippene.
Aud Tennøy har flere forslag om hva pengene en sparer med å sette motorveibyggingen på vent kan brukes til:
– Bygging, vedlikehold og drift av jernbanen vil, i motsetning til vei, stimulere til utvikling som gir redusert arealforbruk, energiforbruk og klimagassutslipp når prosjektene står ferdig.
– Det er også store vedlikeholdsetterslep på jernbane og på riks- og fylkesveiene, så her kan det brukes mye folk og penger.
– Fagfolk og penger kan i tillegg brukes til gjenbruk og forbedring av eksisterende bygg i stedet for på nybygg. Dette koster mye i penger og arbeidstimer, men vesentlig mindre enn nybygging, i materialer og arealbruk. Dermed krever det mindre arealforbruk, klimagassutslipp og energi.