På slutten av 1980-tallet var styringsrenten til Norges Bank over 16 prosent. Likevel er gjelden blant norske husholdninger er nå så høy at man bruker mer av sin inntekt på renter og avdrag enn noensinne.
I dag er styringsrenten på 2,5 prosent, og den flytende boliglånsrenter har passert 4,0 prosent – og er på vei oppover.
Rentebelastningen isolert er lavere enn på toppnivåene. I 2023 vil den utgjøre 9,3 prosent av norske husholdningers disponible inntekt, ifølge estimater fra DNB Markets som Finansavisen rapporterer om.
Det er like over nivået før finanskrisen i 2008 inntraff. Da toppen Norges Banks styringsrente seg på 5,75 prosent. Rentebelastningen isolert er likevel under nivået i perioden 1987-1992.
Men inkluderes avdrag på lånene, er det derimot rekordhøyt. Renter og avdrag som andel av disponibel inntekt er i snitt i 2022 på 14,8 prosent. Det er 0,1 prosentpoeng mer enn forrige rekord fra 1988. I 2023 vil den være på 16,2 prosent, som vil være soleklar rekord, skriver Finansavisen.
– Nivået er høyt, men «sjokket» er ikke like sterkt som før. Likevel er det en ganske betydelig oppgang i gjeldsbelastningen, sier seniorøkonom Kyrre Aamdal i DNB Markets.
Disponibel inntekt er inntekten som står til rådighet etter at (i hovedsak) skatt og renteutgifter er betalt. Andre faste utgifter, og strømregninger, er ikke trukket fra i disponible inntekter.
DNB Markets venter at gjeldsbelastningen til norske husholdninger faller fra rekordhøye 16,2 prosent i 2023 til 15,6 prosent i 2024 og 15,1 prosent i 2025.