Det meste er galt i den norske «SV-skolen» mener Sanna Sarromaa. Hun titulerer seg som lektor, forfatter, feminist og finne.

På Wikipedia står det at Sarromaa (43) kom til Norge i 2002. Hun har vært lokalpolitiker for Høyre og Venstre i Oppland. Hun har særlig gjort seg bemerket for å ha skrevet mange kronikker i GD og VG hvor hun har kritisert det hun oppfatter som latskap i arbeidslivet og norsk middelmådighetskultur, lavt læringspress i skolen, klagekultur og mistillit til fagfolks vurderinger, samt manglende evne til rettskriving og norsk språkpolitikk.

Hun har en doktorgrad i sosiologi, er forfatter av flere bøker og har den siste tiden vært lektor i norsk ungdomsskole og videregående.

Nå er hun ute med en ny kronikk i VG. «Lærerne har fått den skolen de har stemt på,» er overskriften.

Sarromaa har, som lærer, nettopp satt karakterer i norsk, skriver hun – og det hele tre stykker per elev. Norsk muntlig og skriftlig, samt sidemål. Dette er «galskap», mener hun. Elevene har krav på begrunnelse for hver karakter hvis de ber om det. Og de kan klage til Statsforvalteren. Og det gjør mange.

Hos statsforvalteren sitter det «byråkrater som aldri har vært i klasserommet, men som likevel skal ta stilling til om vurderingskriteriene er fulgt.» Og lærerne må besvare klagene. For å unngå å bruke ferien på nettopp dette, velger mange lærere lettes vei: De gir elevene bedre karakterer enn de fortjener.

«Aldri har elevene fått så gode karakterer, og aldri har de kunnet så lite som nå,» mener en kollega av Sarromaa.

Hun mener å se et mønster. Det er en ideologi som som gjennomsyrer norsk skolevesen. Og den reflekteres i lærernes politisk preferanser. Over 18 prosent av medlemmene i Lektorlaget oppga i 2021 at de ville da ha stemt SV ved et stortingsvalg. Norske lærere heller mot venstre og stemmer på sosialistiske partier, mener hun.

Hun omtaler det som «den kunnskaps- og konsekvensløse SV-skolen der elevene har fått stadig flere og sterkere rettigheter, og nesten ingen plikter.»

I klasserommet er det ofte alt annet enn læring som som står i fokus.

«Satt på spissen, så drives skolen som en sosialinstitusjon og integreringsarena. Fremmedspråklige elever og elever med lærings- og atferdsproblemer skal håndteres i det samme klasserommet med såkalte normalelever – og av den samme læreren. Det går på bekostning av alles læring, skriver lektoren.

De «verste» elevene får sette premissene. Det er bråkmakernes rettigheter som står i høysetet.

«Noen elever får også lov til å være en trussel både mot ansatte og andre elever – og i tillegg ødelegge for andre elevers læring.»

Burde ikke disse elevene vært et helt annet sted enn i normalklasserommet? spør Sarromaa.

Hun tar til orde for å reetablere spesialskoler. «Greier man ikke å følge med i undervisningen på grunn av kognitive eller atferdsmessige vansker, bør det finnes alternative skoler med mindre gruppestørrelse og skikkelige fagfolk med spesialpedagogisk kompetanse.»

Lektoren mener videre det er «helt utrolig at flyktninger uten tilstrekkelige norskkunnskaper går rett inn i normalklasserommet. Kommuner har enten kuttet ut innføringsklassene eller så har elevens foreldre bare valgt dem bort. For det er faktisk en rett de har!»

Alle rammes:

«Elever som ikke har gode nok kunnskaper i norsk, gjør at nivået på undervisningen faller i alle fag. Det er helt uforståelig at SV nekter å se problemet med skoler der fremmedspråklige elever er i flertall.»

Men disse utfordringene gjenspeiles ikke i karakterene. For de stiger, samtidig som elevene kan mindre og mindre.

Sarromaa har snakket med flere lærere på videregående som «føler de blir presset til å gi bedre karakterer enn det elevene egentlig fortjener. Rektorer belønnes ut fra gjennomføringsprosenten. Det gjelder å være beste fylke og best i rektorklassen. Små skoler i distriktene er livredd for å miste søkere. Da hjelper det å være en skole der man får gode karakterer.»

– God beskrivelse

Under Sarromaas innlegg har VG for en sjelden gangs skyld åpnet kommentarfeltet. Det har kommet over 350 kommentarer så langt. Mange er svært fornøyd med det de har lest og støtter helhjertet opp.

– En svært god beskrivelse av virkeligheten i dagens skakk-kjørte skole, ødelagt som den er dagens politikergenerasjon. Hun burde egentlig vært enda sterkere i sin beskrivelse av klasserommet, der elever og lærere utsettes for trusler og grov vold av narsissiske og dysfunksjonelle elever, skriver en.

– Glimrende skrevet av Sanna som vet hvor skoen trykker. Når lærere blir hjernevasket allerede i utdanningen til at skolen skal være et sted for lek og kos og ingen krav til å prestere noe som helst, blir følgeskadene ekstra store. Norge bruker blant annet milliarder på gratis opplæring av flyktninger og asylsøkere der mange ikke er interessert i å møte på skolen for å lære, skriver en annen.

Men det er også flere som reagerer på at Sarromaa peker ut SV som særlig ansvarlig for utviklingen. De peker på at det er Høyre som har hatt undervisningsministeren i åtte av de siste årene.

– Det er Høyre som har hatt størst mulighet til å forme skolen siden de har hatt kunnskapsministeren i de fleste av de siste 20 åra. Derfor er det Høyreskolen vi nå har fått. 2001-2005 og 2013-2020 + et par år med Venstre, skriver en.

– Nå er det vel ikke SV som har hatt mest makt i Norge de siste 50 årene, så å hevde at det er de som har skapt den skolen vi har faller på sin egen urimelighet. Viljen politikere har til å se skolen ut fra perspektivet ‘hvordan er mine barn og hva ville jeg ønske for mine barn’ tror jeg er jevnt fordelt blant partiene. I tillegg er det en total frykt for å ta ansvar for en retning og sette klare mål hos Utdanningsdirektoratet, skriver en kvinne.

Setter du pris på denne artikkelen? iNyheter trenger din støtte. Tegn abonnement eller støtt oss på Vipps 763291 bank 1506.80.92768 eller PayPal