Nei til EU mener Stortinget brøt Grunnloven da det i 2018 ble besluttet at Norge skulle innlemmes i Acer, som er EUs energibyrå.
Regjeringspartiene Høyre, Frp og Venstre stemte for det som er omtalt som EUS tredje energipakke. Det samme gjorde Arbeiderpartiet og MDG. Forslaget ble vedtatt med alminnelig flertall.
En fjerde pakke er på vei.
Les også: Sp går ut av regjering dersom Ap går for EUs fjerde energipakke
Men Nei til EU mener beslutningen om Acer i 2018 innebar en så stor overføring av myndighet til EU at det egentlig skulle krevd tre firedels flertall på Stortinget etter Grunnloven.
Saken har et forspill og domstolen har tidligere nektet opptak.
Nei til EU stevnet staten i 2018. Staten vant fram både i tingretten og lagmannsretten når det gjaldt spørsmålet om at saken ikke kunne fremmes for domstolene, skriver Klassekampen.
I mars 2021 fikk imidlertid Nei til EU medhold fra Høyesterett i at saken kunne fremmes.
Saken kom opp for Oslo tingrett i november 2021. Men tingretten mente Grunnloven ikke ble brutt.
Nei til EU anket og det er satt av en uke i Borgarting lagmannsrett.
– All oppmerksomheten rundt rekordhøye strømpriser viser hvor viktig energisektoren er. Suverenitetsavståelsen har fått inngripende betydning ved at det etter EØS-retten ikke lenger er legitimt for norske myndigheter å gripe inn mot høye strømpriser, slik Reguleringsmyndigheten for energi har slått fast, sier Nei til EUs leder Roy Pedersen.
Tidligere journalist om «protestantiske» klimaaktivister: – Vanvidd å ignorere realitetene