Norske medier ble felt hele 46 ganger i Pressens Faglige Utvalg (PFU) i 2025, samtidig som antallet klager passerte 800. Aldri tidligere har misnøyen med pressen vært tydeligere målt i statistikken.

Tallene kan tolkes på flere måter. De kan reflektere en mer årvåken og klagevillig offentlighet – men også en økende misnøye med hvordan norske medier arbeider.

Samtidig peker statistikken på et tydelig mønster: Mediehus med høy tillit og tung offentlig skattefinansiering er også blant dem som felles oftest.

Kildekritikk fortsatt den største fallgruven

PFU avsluttet årets siste møte i desember, og fasiten for 2025 viser et historisk høyt konfliktnivå mellom publikum og norske redaksjoner. Totalt ble det behandlet 122 klager til full behandling, hvorav 46 endte med fellelse, ifølge en samlet oversikt gjengitt av Journalisten.

I tillegg ble det registrert godt over 800 klager totalt – et nivå Norsk Presseforbund omtaler som «all time high».

Det presseetiske punktet som oftest førte til fellelse i 2025 var Vær Varsom-plakatens punkt 3.2 om kildekritikk og kontroll av opplysninger. Hele 25 av fellelsene inneholdt brudd på punktet. Samtidig er færre felt for punkt 4.14 om samtidig imøtegåelse.

Generalsekretær i Norsk Presseforbund, Elin Floberghagen, har overfor Journalisten pekt på at nettopp mangelfull faktasjekk og sviktende kildearbeid går igjen i mange klager, og at dette fortsatt er en systematisk utfordring for norske redaksjoner.

Medietoppen har tidligere spekulert i at økningen i misnøyen, som markant økning i PFU-klager representerer, kan være et resultat av at publikum nå tar i bruk KI til å enklere skrive flere klager.

Selv om KI kan ha bidratt til volumet, forklarer det imidlertid ikke alene hvorfor så mange saker ender i fellelse.

Les også: Halve Norge stoler ikke på Nettavisen, Klassekampen og Dagbladet. Er det et problem?

Tung statsfinansiering – men fortsatt mange fellelser

En annen gjennomgang av Journalisten viser at NRK ble felt flest ganger av alle medier i 2025, med fire fellelser. Det er en kraftig økning fra året før, da statskanalen kun ble felt én gang. Det er samme nivå som i 2022, men lavere enn i 2023 da NRK ble felt fem ganger.

Flere av NRKs fellelser knyttet seg til mangelfull opplysningskontroll, sviktende imøtegåelse og utilstrekkelig hensyn til barn og sårbare personer. Enkelte saker ble behandlet lukket av PFU, noe som ofte skjer nettopp når barn er involvert.

Bak statskanalen på «verstinglisten» følger iFinnmark, Ságat, Avisa Nordland, Se og Hør og Klassekampen – alle med tre fellelser hver. Nordlys, Nettavisen og Helgelands Blad ender på to.

Les også: NRK med flest fellelser i PFU for 2025

Det mest påfallende ved PFU-statistikken for 2025 er overlappet mellom høy offentlig finansiering gjennom pressestøtten og antall fellelser. NRK er ikke bare Norges mest betrodde mediehus i tillit, men også det klart mest skattefinansierte – med et foreslått budsjett på 7,76 milliarder kroner som eget punkt på statsbudsjettet.

Den årlige overføringen fra skattebetalerne til NRK utgjør mer enn 5 300 kroner per husholdning med to personer i arbeid.

Klassekampen, som er mediehuset som mottar mest blant samtlige mottakere av den offentlige pressestøtten, får rundt 45 millioner kroner i årlig pressestøtte og er blant mediene med flest fellelser. Helgelands Blad mottar 1,79 millioner i pressestøtte for 2025.

iFinnmark, Avisa Nordland, Nordlys og Nettavisen er del av Amedia, som er det mediekonsernet med mest mottatt i totale midler. En gjennomgang viste at Amedia i 2024 fikk hele 111,3 millioner kroner i offentlig subsidier og dermed 26 % av hele pressestøtten, fordelt på sine 42 mottaker-aviser.

Les også: Store mediekonsern tar majoriteten av pressestøtten: Utfordrer mangfoldet i norsk presse

Ságat fikk i 2024 hele 18 millioner kroner gjennom en egen ordning rettet mot den samiske befolkningen, noe som sammen med den ene av totalt fem andre mottakere utgjorde hele 96 prosent av støtten.

Subsidienes størrelse utfordrer forestillingen om at presseetiske overtramp primært er et problem for små eller pressede redaksjoner. Tvert imot viser tallene at også de største, best finansierte og mest etablerte mediehusene snubler i de samme grunnleggende etiske punktene.

Jo større økonomisk trygghet, institusjonell makt og over tid uviklet rutinestruktur, desto mindre plausibelt er det å forklare feil som ressursmangel eller nybegynnerfeil – noe som visa versa utfordrer ideen om at såkalte alternative medier er mindre redaksjonelt redelige.

Les også: Medietilsynet vil endre pressestøtten: iNyheter blir påvirket

Tilliten settes på prøve

Samtidig som vi for 2025 får klagerekord til PFU, rapporterer flere unge at de opplever at de ikke blir sett eller representert i mediedekningen. Ungdommer savner mer nøytral og relevant journalistikk, og at egne perspektiver drukner i et stadig mer overveldende informasjonsbilde. Kritikken peker mot en økende avstand mellom unge og etablerte medier, og føyer seg inn i bildet av økende misnøye med norsk presse.

Det er imidlertid ikke bare ungdom som sier de føler seg oversett av mediene. Ifølge en landsdekkende undersøkelse fra september 2025 oppgir også den øvrige befolkningen at de opplever at både medier og politikere unnlater å fange opp deres hverdag, synspunkter og bekymringer. Hele 57 prosent av nordmenn mener mediene overser det som er viktig for folk flest.

Tallene peker mot et økende gap mellom hva folk opplever som viktig i hverdagen og hva som dominerer den politiske og mediale dagsordenen – på tvers av demografiske forskjeller.

Velgere som støtter Frp, Rødt eller mindre partier, er imidlertid overrepresentert blant dem som føler at mediene overser folk flest. På den andre siden har personer med mastergrad eller høyere utdanning oftere en mer positiv vurdering av medienes dekning.

Les også: Nordmenn føler seg oversett av medier og politikere

At villigheten til å klage inn media når historiske høyder samtidig som tilliten til pressen diskuteres stadig oftere, reises et underliggende spørsmål: Om pressens etiske standarder faktisk er under press – eller om avstanden mellom publikum og redaksjoner er i ferd med å øke.

Enten presses de presseetiske standardene hardere enn før – eller så er avstanden mellom publikum og redaksjoner blitt så stor at konfliktnivået nå materialiserer seg i rekordmange klager.

Om misnøyen er økende for det brede publikum eller kun intensivert blant de mest kritiske, er enda uvisst. Uansett viser 2025 at norsk presse står i et tillitsmessig spenningsfelt den ikke har opplevd maken til tidligere.