Dette er en kommentar og gir uttrykk for skribentens mening.
Ikke-vestlig innvandring omtales ofte som en dyr affære, men sjelden settes tallene i helhetlig perspektiv. Hvor dyrt er egentlig innvandringen, og hvordan står det seg opp mot andre deler av statsbudsjettet?
Ifølge Perspektivmeldingen 2021 er livsløpskostnaden for en ikke-vestlig innvandrer om lag 13,9 millioner kroner, inflasjonsjustert til 2025-nivå.
Dersom vi regner kun 2010 og 2019 alene, inklusivt det som omtales som flyktningskrisen, kom det hele 203 000 innvandrere fra ikke-vestlige land til Norge. Den samlede «integreringsgjelden» for disse ni årene er dermed beregnet til rundt 2 800 milliarder kroner.
Tallene i perspektiv
Totalsummen på 2800 milliarder kroner utgjør 139 prosent av statens samlede utgifter i 2025 – sammenlignet med et massivt statsbudsjett som økte nominelt med 33 % siden 2021, med hele 505 milliarder.
Integreringsgjelden tilsvarer i snitt 965 500 kroner per sysselsatt. Altså nær en million kroner i ekstra skatt for alle i arbeid som jobber minst 1 time i uken.
Fordelt over ti år utgjør summen en årlig utgift på 280 milliarder kroner: Det tilsvarer hele 18,5 prosent av (et ikke-inflasjonsjustert) statsbudsjett i 2021. Med dagens nivå oljepengebruk, vil integreringskostnaden i en 10-års oppdeling sluke to tredeler av oljefondsoverføringen fra statsbudsjettet 2025.
Bare på ti år er summen nær fem ganger større enn hele bistandsbudsjettet for 2025, og ni ganger mer enn utgiftene til Politi- og påtalemyndighet.
For den enkelte sysselsatt betyr det en ekstra skatteregning på 96 550 kroner – hvert eneste år i et helt tiår.
Sammenlignet med forsvarsbudsjettet tilsvarer dette 25 år med forsvarsutgifter på dagens nivå, til tross for at vi er inne i en periode med historisk satsing på forsvarsevnen.
Les også: Verdens dyreste gratis helsevesen: ‘Trygghet’ i perspektiv
«But wait, there’s more»
Jeg understreker at disse tallene kun gjelder ikke-vestlig innvandring i løpet av en niårsperiode, og ikke all innvandring til Norge. Summen tar heller ikke høyde for at vi fortsatt tar imot nye grupper hvert eneste år.
Den reelle regningen blir derfor betydelig høyere enn det jeg her har vist.
På motsatt side skal det for redelighetens skyld nevnes at disse tallene også inkluderer flyktningskrisen.
Dette er ikke et innlegg om hva vi bør mene politisk, men et forsøk på folkeopplysning. Det er lett å omtale innvandring som «dyrt», men sjelden settes beløpene opp mot helheten i statsbudsjettet. Når vi gjør det, ser vi at kostnadene er på nivå med – eller langt over – de største utgiftspostene vi har.
Gitt at ikke kursen endres.
Hva vi som samfunn skal gjøre med denne informasjonen, er en politisk debatt jeg etterlater til kommentarfelt og andre meningsinnlegg. Mitt poeng nå er at velgerne fortjener å vite hva tallene faktisk viser.
Først ved tilstrekkelig opplysning kan vi ha en redelig og ærlig samtale om både nivået og veksten i offentlige utgifter – og følgelig velferdsstatens bærekraft. Uten den samtalen risikerer vi å styre blindt inn i en fremtid vi ikke har råd til.