NRK meldte torsdag at Senterpartiets leder Trygve Slagsvold Vedum «vil slanke staten». Men det stemmer ikke, understreker Sløseriombudsmannen Are Søberg.
– Vi vil slanke staten på toppen og bruke pengene på å løse hverdagsutfordringene til folk, sier Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum til NRK.
– Å spise 70 donuts i stedet for 72 er ikke å slanke seg, svarer Søberg.
Staten vokser, bare litt saktere
Sløseriombudsmannen viser til at Senterpartiets alternative statsbudsjett for 2026 innebærer en økning i pengebruken på 144 milliarder kroner fra 2025 – mens regjeringen øker med 148 milliarder.
Senterpartiet legger dermed opp til en økning i offentlige utgifter tilsvarende 49 700 skattekroner per sysselsatt.
Regjeringens forslag tilsvarer en vekst på 7,2 prosent, mens Senterpartiets innebærer 7,0, påpeker Søberg.
Med andre ord vokser staten omtrent like mye uansett hvem av de to rødgrønne partiene som styrer – bare 0,2 prosentpoeng saktere om Senterpartiet fikk bestemme.
I sin tittel skriver likevel NRK at Vedum vil «slanke staten», og partilederen står uimotsagt på sine sitater. NRK påpeker heller ikke at statens samlede utgifter fortsatt øker kraftig – og at forskjellen mellom regjeringens og Senterpartiets forslag er omtrent ikke-eksisterende.
Søberg peker også på at Senterpartiets kuttforslag virker langt mindre konkrete enn de nye pengeforslagene.
Les også: Dagens oljepengebruk driver inflasjon, øker renten og sementerer sløsing
Diffuse kutt, konkrete utgifter
«Redusere byråkrati» står hele 98 ganger i dokumentet, og «redusere konsulentbruk» utgjør omtrent halvparten av innsparingen på fire milliarder, påpeker Sløseriombudsmannen.
– Er dette egentlig reelle kuttforslag som det ligger en plan bak, eller er det generelle fraser som er lagt inn for å pynte litt på regnestykket? Her er jeg litt usikker, skriver han på Facebook.
Til sammenligning er flere av forslagene for økt pengebruk svært detaljerte, som «styrke innsatsen mot narkotikasmugling», «ny skanner i Oslo havn» og «gje støtte for lokalisering av Kyrkjebevaringsfondet i Waisenhuset».
Søberg stiller også spørsmål ved om Senterpartiet vil vinne mange velgere på å foreslå nesten to milliarder ekstra til Klimainvesteringsfondet, som partiet omtaler som en effektiv form for bistand.
Søberg advarer mot at det i praksis kan føre til økt pengebruk dersom nye utgifter er konkrete, mens kuttene er diffuse.
– Hvis de nye forbruks-forslagene er konkrete mens kuttforslagene er diffuse, kan vi med Senterpartiets forslag ende opp med å øke pengebruken enda mer enn regjeringen vil, skriver han.
Les også: Norges offentlige utgifter i perspektiv: Finn frem motorsagen
Symbolpolitikk som “ansvarlighet”
Saken illustrerer hvordan mediene ukritisk kan videreformidle symbolpolitikk som om det var reell innstramming. Å omfordele er imidlertid ikke å kutte, vil kritikere understreke.
– Men det er det noe symbolsk med å iallfall prøve å bruke litt mindre penger enn «konkurrentene». Jeg setter pris på at Senterpartiet la seg på den siden av statsbudsjettet, skriver Søberg.
Flere partier snakker om å «prioritere hardere» eller «redusere byråkrati», men de siste 25 årene har kun Solberg-regjering faktisk redusert statens størrelse målt i reelle, inflasjonsjusterte kroner – og da kun fra ett år til det neste, før veksten fortsatte.
Senterpartiets forslag følger dermed et velkjent mønster: store ord om kutt, små forskjeller i tallene. Staten vokser – selv om historiefortellingen til NRK ikke er enig.