Årets nasjonale prøver viser at stadig flere femteklassinger sliter med lesing. Samtidig presterer elever på åttende trinn bedre i både engelsk og regning, ifølge Kunnskapsdepartementet.

29 prosent av femteklassingene havner nå på laveste mestringsnivå i lesing – en økning på seks prosentpoeng fra 2022. Samtidig har andelen på høyeste nivå falt fra 29 til 25 prosent.

Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) sier resultatene viser at arbeidet med å styrke de grunnleggende ferdighetene må fortsette.
– Vi må legge til rette for at flere elever lærer mer og opplever mestring. Det er helt avgjørende at vi fortsetter snuoperasjonen vi har startet på – der vi styrker særlig lesing, sier hun.

Leder i utdanningskomiteen på Stortinget, Mathilde Tybring-Gjedde (H), mener regjeringen håndterer utfordringen feil.
– Jeg er dypt bekymret for leseferdighetene i norsk skole. Når stadig flere femteklassinger sliter med å lese, er regjeringens svar å fjerne nasjonale prøver. Det er som å kaste termometeret fordi det viser at man har feber, sier hun.

KrFs utdanningspolitiske talsperson, Joel Ystebø, retter også kritikk mot regjeringen. Han mener lærerne trenger bedre lønn og flere lærebøker, og at elevene må bruke mindre tid foran skjerm.

Samtidig som leseresultatene svekkes, viser årets prøver at åttendeklassingene forbedrer seg i engelsk og regning. Andelen på de laveste nivåene i engelsk har gått jevnt nedover siden 2022, og flere elever når nå de høyeste nivåene.

Regjeringen vil likevel endre systemet for nasjonale prøver. De nye såkalte læringsstøttende prøvene skal gi lærerne bedre informasjon om hva elevene kan og hvor de trenger mer oppfølging.