Villsvinbestanden i Norge er tilnærmet stabil, til tross for at myndighetene har som mål å utrydde arten. Det viser ferske overvåkningstall fra Norsk institutt for naturforskning (NINA).
Villsvin er en omstridt art i Norge. Den er ettertraktet blant jegere, men samtidig frykter landbruket og helsemyndighetene spredning av afrikansk svinepest (ASP), som kan ramme både villsvin og tamsvin. Arten kan også forårsake store skader på innmark.
– Samlet sett tyder dataene på at forvaltningen har lykkes i å begrense videre spredning av arten, men det er fortsatt nødvendig å overvåke villsvin. Det øker muligheten for å kunne oppdage eventuelle endringer i bestanden raskt, særlig med tanke på risikoen for sykdom, sier seniorforsker John Odden i NINA i en pressemelding.
Ferkse overvåkningstall, utregnet fra viltkameraer kombinert med rapporterte felte dyr, viser at utbredelsen fortsatt er konsentrert rundt Halden og Aremark i Østfold, nær grensen mot Sverige.
Basert på overvåkningen anslår forskerne at det lever mellom 450 og 700 villsvin i dette området, hvorav hele 334 av 380 felte dyr rapportert i jaktåret 2024/2025 var der.
Studier fra Sør-Europa viser at mer enn halvparten av bestanden må felles årlig for å redusere den. Hvor raskt en bestand vokser, påvirkes blant annet av tilgang på mat og hvor stor andel hunndyr som felles.
Til tross for høy jaktinnsats de siste fem årene har bestanden holdt seg stabil. Ifølge NINA tyder dette på både høy reproduksjon og innvandring fra Sverige.
NINA har overvåket villsvin siden 2019 på oppdrag fra Miljødirektoratet og Landbruksdirektoratet. Arten fantes naturlig i Norge fram til den ble utryddet for rundt 1000 år siden, men vandret inn på nytt fra Sverige på 1990-tallet. Reproduserende villsvin har vært dokumentert i Norge siden 2005.
Les også: UiO-forskere utvikler mikrochip som kan erstatte dyretesting
Myndighetenes mål er fortsatt å utrydde villsvinet i Norge, og Handlingsplan for bekjempelse av villsvin legger opp til et av Europas mest omfattende tiltak mot arten. Hovedstrategien er et høyt og vedvarende jakttrykk. Villsvin kan jaktes store deler av året, og det er ingen begrensninger på kjønn eller alder. Målet er at flest mulig dyr skal tas ut før de rekker å formere seg.
I tillegg er det forbudt å legge ut fôr som kan tiltrekke villsvin. Mattilsynet og Miljødirektoratet mener at fôring både øker risikoen for spredning og gjør det lettere for arten å etablere stabile bestander. Statens naturoppsyn har også myndighet til å gjennomføre ekstra uttak dersom dyr blir observert i nye områder.
Alle felte dyr må rapporteres umiddelbart. Slik får myndighetene full oversikt over hvor villsvin ferdes, og de kan reagere raskt dersom bestanden sprer seg eller det oppstår mistanke om sykdom.
Les også: Mattilsynet oversvømt av dyrevelferdsvarsler – fulgte opp kun 6 prosent
Tiltakene er særlig begrunnet i frykten for afrikansk svinepest. Sykdommen sprer seg raskt i villsvinbestander og kan være ødeleggende for norsk svineproduksjon. Samtidig håper forvaltningen at et systematisk jaktregime og streng rapportering kan hindre ytterligere innvandring fra Sverige, hvor villsvinbestanden er betydelig større.
Selv om staten i flere år har ført et av Europas strengeste bekjempelsesregimer mot villsvin viser tallene at arten verken øker dramatisk eller forsvinner. Med stadig innvandring fra Sverige og villsvinets høye reproduksjonsevne, kan myndighetene stå i en langvarig kamp der innsatsen i beste fall holder bestanden i sjakk.