KrF-leder Dag-Inge Ulstein retter skarp kritikk mot Bufdirs nye høringsutkast om møte med kjønnsmangfold i offentlige tjenester.
I en podkast hos iNyheters Ole Asbjørn Ness går han i detalj gjennom punktene han mener utgjør en direkte trussel mot barns trygghet, foreldreretten og profesjonelle ansatte i skole og helse.
Dokumentet, som blant annet anbefaler fleksibelt navnebruk, pronomenendring avhengig av hvem som er til stede, og merking av offentlige rom med klistermerker for å signalisere trygghet, fremstår for Ulstein som et symptom på en dypere institusjonell aktivisme.
– Det første de sier, er at personer skal kunne velge garderobe ut fra det kjønnet de identifiserer seg som. Hvis du tenker på kvinner og jenters rettigheter og trygghet, så er det helt utrolig at dette kommer.
Les også: Professorer: – Bufdirs veileder om kjønnsmangfold kan kollidere med norsk lov og menneskerettigheter
Pronomen etter hvem som er i rommet
Et av de mest omtalte punktene i høringsutkastet er anbefalingen om at lærere og offentlige ansatte skal bruke ulikt navn og pronomen avhengig av om foreldrene er til stede eller ikke.
– Noen kan for eksempel ha behov for at du bruker Lise og hun når dere er alene, men Markus og han når foreldrene er i nærheten. Dette er utkastet til råd, sier Ulstein.
Han mener dette bryter fundamentale prinsipper.
– Det går helt mot lovverket. Foreldreansvaret. Samvittighetsfriheten til lærere og offentlig ansatte. Tenk på konfliktene dette kan skape.
Ness er enda skarpere i sin kritikk og beskriver det som en institusjonalisering av en ideologi som allerede er i ferd med å forvitre internasjonalt.
– Hvis du er Satan selv og skal lage et dokument om hvordan forvirre unger, så er dette et veldig bra utgangspunkt, sier Ness.
Bekreftelse av subjektiv kjønnsidentitet – uten spørsmål
Høringsutkastet anbefaler også at offentlig ansatte skal bekrefte barns subjektive kjønnsidentitet umiddelbart, uavhengig av alder og kontekst.
– De anbefaler at lærere raskt skal bekrefte den subjektive kjønnsidentiteten mindreårige har kommet fram til, sier Ulstein.
Han viser til at forskning viser at mange barn som opplever kjønnsinkongruens senere faller tilbake i sitt biologiske kjønn.
– Det er 80 prosent som faller tilbake, sier Ulstein om de faglige vurderingene han viser til i debatten.
For ham er Bufdirs råd fullstendig frikoblet fra praksisfeltet.
– Vi vet ikke hva vi gjør med barna når vi følger disse rådene. Likevel kommer dette som en veileder for alle offentlig ansatte.
Påbud om å unngå kjønnede ord
Et annet punkt som vakte reaksjoner i podkasten, er Bufdirs formulering om språklige anbefalinger:
– Unngå ord som kvinnelig kjønnsorgan og mannlig kjønnsorgan, sier Ness og leser fra dokumentet. «Unngå unødvendig kjønna språk som kvinnelig lege og mannlig kollega.»
Ness kaller dette en teoretisk og virkelighetsfjern tilnærming.
– Det er skrevet av noen med en kvinnelig penis, sier han polemisk.
Ulstein legger mindre retorisk kraft bak, men understreker alvoret.
– Det handler ikke om å møte folk på en god måte. Det vil skape masse utrygghet og usikkerhet for barna.
Safe space-klistermerker og politisert symbolbruk
Også anbefalingen om at offentlige institusjoner skal bruke flagg, symboler og klistermerker for å signalisere trygghet, blir møtt med kraftig skepsis.
– De anbefaler å merke offentlige rom med flagg og klistremerker. Det er litt spesielt, sier Ulstein.
Ness beskriver det som et tegn på en kultur der offentlige myndigheter gir etter for ideologiske bølger uten motforestillinger.
– Dette er et eksempel på en institusjonalisering av idiotien. En elite som later som dette er faglig, men det er ren aktivisme.
Hvorfor er det ingen andre som protesterer?
Ulstein mener fagmiljøer, politikere og offentlige institusjoner burde stått opp tidligere.
– Det har vært så gjennomsira innenfor skole og helse. Veldig mange har ikke våget å stå opp. En misforstått naivitet. Et ønske om å virke god.
Han peker spesielt på tause fagmiljøer.
Les også: Dag-Inge Ulstein: – KrF vokser fordi vi sier høyt det andre ikke tør (+)
– Det er ingen politikere som har vært ute og kommentert dette. Noen få fagpersoner. Men ellers helt tyst.
Ifølge Ulstein bunner stillheten i en moderne form for sosial frykt.
– Vi har blitt så påvirket av luxury beliefs. Ønsket om å bli godt likt. Vi har kjøpt narrativene rundt oss.
Ness mener det i tillegg handler om en dypere strukturell toleranse som egentlig er likegyldighet.
– Toleransen er hul. Mange foreldre tenker bare: Slapp av, det går over. Men vi kan ikke bygge politikk på at det går over.
– Dette kan bli farlig for Norge
Ulstein mener dette ikke bare er et sidefelt i kulturdebatten. Det handler om selve samfunnets bærebjelker.
– Vi kan ikke sitte og se på at verden har gått videre, og så skal Norge kopiere dette. Det vil bare skape utrygghet for barna.
Ness trekker paralleller til politiske eksperimenter i historien som i ettertid ble avvist.
– Hvis vi får en fremtid som blir bedre enn i dag, så kommer Bufdir og den gjengen her til å havne på historiens skraphaug.
Et oppgjør som kommer – med eller uten støtte
Ulstein tror motstanden vil vokse, og at det som nå framstår som radikalt, snart vil bli en nødvendig korrigering.
– Dette er det stikk motsatte av det som vil skape trygghet. Hvis vi ikke tar tak i det, vil vi få et samfunn som ikke henger sammen.
Han legger til at dette burde vært et bredt politisk ansvar:
– Egentlig burde vi sittet her alle partier og sagt: Dette kan vi ikke godta. Men vi er ikke der. Enda.