Amedias konserndirektør for samfunn og kommunikasjon, Marte Ingul, er utnevnt til statssekretær for digitaliseringsminister Karianne Tung.

Det opplyser Amedia i en pressemelding, ifølge Journalisten.

Ansvar for digitalisering og EU-prosesser

Ingul tiltrer stillingen mandag 12. januar og tar permisjon fra Amedia i perioden. Utnevnelsen gjelder et midlertidig vikariat fram til 1. august 2026. Etter planen skal hun tilbake til konsernet når perioden som statssekretær er avsluttet.

Som statssekretær får Ingul ansvar for regjeringens digitaliseringspolitikk. Porteføljen omfatter blant annet digital infrastruktur, bruk av kunstig intelligens i offentlig sektor, digital inkludering, samt spørsmål knyttet til sikkerhet, beredskap og oppfølging av EU- og EØS-regelverk.

Ifølge pressemeldingen, gjengitt av Journalisten, ser Ingul fram til å bidra videre på et felt hun har arbeidet tett med over tid, og beskriver ansvarsområdet som både bredt og sentralt for samfunnsutviklingen.

Ingul har lang fartstid fra Arbeiderpartiet, der hun blant annet har jobbet som stabssjef for byrådsleder Raymond Johansen i Oslo, i tillegg til å ha ansvar for oppgaver knyttet politisk strategi og kommunikasjon samt samspillet mellom medier og myndigheter.

Les også: Aldri før har det vært flere klager på norsk presse

Har markert seg i medie- og digitalpolitikken

Ingul har de siste årene hatt en sentral rolle i Amedias arbeid med mediepolitiske og digitalpolitiske spørsmål. Hun har særlig tatt til orde for økt offentlig involvering i reguleringen av digitale plattformer, tettere samspill mellom myndigheter og redaktørstyrte medier, samt sterkere politiske virkemidler for å sikre etablerte mediers posisjon i møte med konkurranse – deriblant pressestøtten.

I flere sammenhenger har hun argumentert for at staten bør spille en mer aktiv rolle i å forme informasjonslandskapet, blant annet gjennom regulering, støtteordninger og politiske føringer rettet mot digitale annonsemarkeder, kunstig intelligens og plattformmakt.

Disse standpunktene har bidratt til å plassere henne tydelig i skjæringspunktet mellom mediebransjen og politikkutforming.

Samtidig har de utløst debatt om rolleforståelse, habilitet og grensedragningen mellom statlig styring og redaksjonell uavhengighet – særlig når sentrale aktører i mediebransjen går direkte inn i politiske posisjoner med ansvar for samme saksfelt.

Les også: Venstresidens medie-industrielle kompleks: Nå sier de høyt at de vil ta tilbake kontrollen

Sterk tilknytning til stat og politikk

Amedia er ikke bare Norges største mediekonsern, men er også den klart største enkeltmottakeren av direkte pressestøtten. Ifølge Medietilsynets oversikt mottok Amedia i 2024 hele 111,3 millioner kroner alene fordelt på 42 aviser – om lag 26 prosent av den totale potten på 424,4 millioner kroner.

Amedia er på sin side i dag eid av Amediastiftelsen, som opprettet av Sparebankstiftelsen DNB etter at DNB kjøpte Amedia fra LO og Telenor i 2016. Telenor er majoritetseid av staten. Også Arbeiderpartiet har vært på eiersiden av Amedia gjennom Norsk Arbeiderpresse, som var eid av LO og AP.

Videre har Amedia hatt tilknytninger til Russland, deriblant ved eierskap av flere trykkerier og aviser. Disse har Amedia gradvis solgt seg ut av, inntil de solgte de 4 siste trykkeriene i 2022. I dag har de fortsatt tilknytninger til medievirksomhet i Øst-Europa og Sverige.

Amedias konsernsjef er Anders Opdahl, som har vært regionredaktør i Nord-Norge for NRK. Han har også sittet i Arbeiderpartiets medie- og demokratiutvalg, nedsatt for å utforme partiets mediepolitikk for framtida.

Les også: Store mediekonsern tar majoriteten av pressestøtten: Utfordrer mangfoldet i norsk presse

Utnevnelsen av Marte Ingul er et vikariat, og Amedia understreker at Ingul ikke fratrer Amedia-konsernet permanent. Overgangen skjer gjennom permisjon, og hun er etter planen tilbake i konsernledelsen når perioden i regjeringen er over.

Stillingen som statssekretær innebærer ikke formelt politisk ansvar, men gir betydelig innflytelse over utforming og gjennomføring av digitaliseringspolitikken i regjeringen.