Regjeringen har kraftig redusert den statlige bredbåndsstøtten til distriktene i statsbudsjettet for 2026. Etter forhandlinger ble rammen økt fra 34 til 125 millioner kroner, men det er fortsatt langt under tidligere nivå. Telekom-aktører og Senterpartiet frykter at mange i Bygde-Norge blir stående uten fiber.

Bredbåndsaktører peker på at kuttet kan gjøre det vanskelig å nå regjeringens eget mål om gigabit-hastighet til alle innen 2030. Dekningen er allerede svakere i distriktene enn i byene, og redusert støtte kan forsterke forskjellene, mener bransjen.

– Det betyr at en del ikke får fiberbredbånd til husstandene sine rundt om i landet, sier Odd-Eirik Grøttheim i NTE til Nationen.

Regjeringen avviser kritikken

Senterpartiets leder Trygve Slagsvold Vedum retter skarp kritikk mot Arbeiderpartiet for det opprinnelige kuttet og kaller det en klar nedprioritering av distriktene. Han mener bredbånd er like grunnleggende som annen infrastruktur for bosetting og næringsliv, og at staten ikke kan trekke seg ut før utbyggingen er fullført.

Regjeringen avviser at distriktene er forlatt. Digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung viser til at dekningen allerede er svært høy, og at hovedutfordringen nå er sikkerhet og robusthet i nettene, ikke ytterligere utbygging.

– I den alvorligste sikkerhetspolitiske situasjonen siden andre verdenskrig må vi prioritere midlene til å gjøre nettene sikrere, sier Tung.

Ifølge statsråden skal 400 millioner kroner i år brukes på å sikre mobil- og bredbåndsnettene mot ekstremvær, sabotasje og kriser. Kritikerne mener likevel at redusert utbygging rammer distriktene hardest og setter målet om likeverdige digitale tjenester i hele landet i spill.