Jenter opplever mer skolepress og stress enn gutter allerede på mellomtrinnet, viser ny norsk forskning. Kjønnsforskjellene øker både med alder og over tid, og er størst blant elever på sjuende trinn.

Studien er gjennomført av forsker Mathilde Bjørnset ved Velferdsforskningsinstituttet NOVA ved OsloMet, og er publisert i Tidsskrift for kjønnsforskning, ifølge Kildens nyhetsmagasin.

Stress før karakterene kommer

Datagrunnlaget er hentet fra Ungdata Junior, en landsdekkende undersøkelse blant elever på 5.–7. trinn, med rundt 150 000 svar. Over halvparten av barna oppgir at de har gruet seg sterkt til prøver eller vært redde for å snakke foran klassen, og dette gjelder jenter oftere enn gutter.

Forskerne peker på at funnene er nye, fordi skolepress og stress tidligere ikke har vært empirisk dokumentert blant barn i denne alderen. At forskjellene viser seg så tidlig, tolkes som et tegn på at problemet er strukturelt, ikke individuelt.

Ifølge studien har jenters opplevde stress økt sammenlignet med tidligere år, samtidig som kjønnsforskjellene blir tydeligere jo eldre barna blir. Overgangen mot ungdomsalder, pubertet og økte forventninger trekkes frem som mulige forklaringer.

Forskningen viser også at skolepress oppleves selv om undervisningen på mellomtrinnet fortsatt er karakterfri. Dette tyder på at prestasjonskrav formidles tidligere enn før, både fra skole og omgivelser.

Les også: Professorer: – Bufdirs veileder om kjønnsmangfold kan kollidere med norsk lov og menneskerettigheter

Ulike forklaringer for gutter og jenter

Forskerne peker på at gutters og jenters utfordringer i skolen ofte forklares forskjellig. Mens gutters problemer i større grad forklares med strukturelle forhold som sen modning, blir jenters stress oftere individualisert og knyttet til personlige egenskaper.

Biologiske forskjeller, som tidligere pubertet hos jenter, kan gjøre dem mer mottakelige for forventninger om å prestere, samtidig som kulturelle og sosiale normer rundt kjønn har endret seg over tid.

Les også: Nesten hver fjerde treåring viser tegn til spisevegring

Studien skiller ikke mellom positivt og negativt stress, men advarer mot langvarig belastning som kan gi helseplager senere i livet. Gode relasjoner til familie og venner trekkes frem som viktige beskyttelsesfaktorer.

Samtidig påpekes det at økt fokus på prestasjon, testing og organisert aktivitet kan bidra til å forsterke presset, også blant barn som ennå ikke har nådd ungdomsskolen.

Funnene peker mot at skolepress og stress ikke lenger er et problem som først oppstår i ungdomsårene, men noe som påvirker barn allerede på mellomtrinnet. Forskerne mener dette bør få konsekvenser for hvordan skolen organiseres og hvilke forventninger som stilles til barn i tidlig alder.