Hvorfor lærer vi om fotosyntese, men ikke om egne følelser?

Avatar photo
Silje Schevig
Psykologspesialist, skribent iNyheter
Publisert 18. februar 2026 | 21:37

Denne teksten er del av serien «Silje om livet».

Vi har et utdanningssystem som er eksperter på å lære barna våre om hvordan planter lager oksygen, men som nesten helt ignorerer hvordan de skal håndtere oksygenmangelen som oppstår når livet klemmer til som hardest. Det er på tide at vi lytter til professor Arne Holte og krever endring.

Jeg hadde nylig gleden av å ha professor emeritus Arne Holte som gjest i episode 93 av min podcast Snakk med Silje. Etter den samtalen satt jeg igjen med en enda sterkere overbevisning: Vi svikter barna våre ved å ikke gi dem de verktøyene de faktisk trenger for å mestre livet.

I årevis har Holte kjempet for at psykisk helse må bli et eget fag i skolen. Ikke bare et «tverrfaglig tema» som drukner mellom nynorsk-grammatikk og gymtimer, men et fag med egen tid, egne lærebøker og ordentlig status.

Dagens løsning er for tynn

Slik det er i dag, er temaet «folkehelse og livsmestring» altfor vagt. Vi snakker om kanskje 3–15 kompetansemål spredt tynt utover 12 år med skolegang. Det mangler dybde, progresjon og seriøsitet. Det er ikke rart at organisasjoner som Mental Helse Ungdom og Psykologforeningen roper varsku. Gjennom ulike kampanjer og opprop har tusenvis av unge og voksne krevd at psykisk helse må inn som eget fag i skolen – de vet selv best hva de savner i skolehverdagen.

Tallenes tale: Det virker faktisk!

Argumentet om at «vi ikke har tid til flere fag» faller på sin egen urimelighet når vi ser på tallene. Forskning på sosial og emosjonell læring (SEL) viser nemlig noe revolusjonerende: Det stjeler ikke tid fra de andre fagene – det forsterker dem!

Omfattende metaanalyser som inkluderer over en halv million elever viser at systematisk undervisning i psykisk helse ikke bare reduserer angst og depresjon, men faktisk gir et bedre skolemiljø, bedrer relasjoner til både medelever og lærere og bedrer skoleprestasjonene. Den største effekten ser man i de akademiske fagene. Som Holte ofte påpeker i sin strategi for et psykisk sunnere folk, er en hjerne i balanse en hjerne som lærer bedre.

En investering vi ikke har råd til å la være

Som psykolog ser jeg daglig resultatet av at vi som samfunn venter til brannen har startet før vi ringer etter hjelp. Forebygging er den den mest fornuftige samfunnsøkonomien vi har. Regnestykket er enkelt: For hver krone vi investerer i forebygging, sparer samfunnet fem ganger så mye senere.

Ved å gi barna verktøyene fra de starter i 1. klasse, bygger vi en grunnmur basert på de syv psykiske helserettighetene – retten til å føle tilhørighet, mestring og å bli sett.

Min oppfordring

Vi kan ikke fortsette å sende barna våre ut i en stadig mer kompleks verden uten verktøykasse. Å lære barn å regulere følelser er like viktig som å lære dem å lese. Faktisk er det viktigere – for hvis du ikke har det bra med deg selv, hjelper det lite hvor god du er til å regne.

Takk, Arne Holte, for at du aldri gir opp denne kampen. Jeg står ved din side. Det er på tide at politikerne våkner og gir barna våre den kunnskapen de faktisk trenger for å mestre livet.

Er du enig i at vi trenger psykisk helse som et eget karakterfag?

View Results

Loading ... Loading ...

mest lest